– Der ligger det alltid en stabel, jeg leser på bussen og hver kveld, det blir nok en roman i uken av det. Helt konkret, i frakkelommen, har jeg Magda Szabos «Døren». Og på nattbordet hjemme har jeg Inger Merete Hobbelstads «Å leve med Shakespeare», essayer om de forskjellige stykkene. Veldig interessant og morsomt. I det siste har jeg ellers lest en del av Tomas Espedal. Og så vil jeg gjerne slå et slag for Ingvild Rishøis «Vinternoveller».
– De er nydelige. Alle novellene handler på et vis om nåde. Siden du nevnte Szabo, har du forhold til andre ungarere? Péter Esterházy, Imre Kertész eller Péter Nádas?
– Nei, jeg tror «Døren» er bare den tredje ungarske boken jeg leser. Nádas har jeg lenge stått på listen.
– Gabi Gleichmanns Agoraforlag har gitt ut en del ungarsk på norsk.
– Ja, han er jo en intellektuell jeg kjenner fra det han har skrevet i avis. Jeg er ellers litt overrasket over hvor lite det leses i næringslivet. Da går man glipp av en dimensjon i livet. Og advokater lever jo av språket, av å lese får man språket mye lenger inn.
– Noen roman som har formet deg?
– Det er vanskelig å si, men en favorittroman jeg trekker frem jevnlig er Hemingways «And the Sun Also Rises». I den grad at min kone på min femtiårsdag ga meg en reise til festivalen i Pamplona.
– Føler du noen sorg over at det er blitt så stort?
– Jeg har mer sans for hvordan Hemingway gjorde det, der reisen fylte mer tid med ørretfiske ved Iratielven. Ørretfiske er for øvrig min andre store lidenskap. Det har mer sjarm enn en rask flytur opp og ned. Jeg nevner også gjerne «Pinnsvinets eleganse», som er en virkelig fin liten bok jeg føler har gått under radaren. Om en portnerske i Paris med en lidenskap for bøker og klassisk musikk. Hun blir kjent med en japansk beboer med de samme interessene, og de ser noe i hverandre som andre ikke gjør.
– «Stoner» oppgis i denne spalten å minne lesere på det vi alle vet, hvilke dybder som kan ligge i fremmede, tilsynelatende alminnelige mennesker.
– Helt enig. Det kan være trist å tenke på hvilke muligheter som ikke blir benyttet.

Ole G. Klevan