– Jeg er ganske god. Jeg får lest i den når jeg legger ungene, og når jeg legger meg selv. Jeg har en del krim på den, og noe skjønnlitteratur.
– En ting med kindle: Da husker man i hvert fall ikke titlene.
– Nei, det er sant. Jeg ser på min her at jeg har en god del Harlan Coben. Og så er jeg nettopp ferdig med Paula Hawkins' «Piken på toget».
– Det blir lett til at det ikke er så mye norsk på slike kindler.
– Nei, norske bøker får jeg i papirformat og som gaver. Det er slik jeg holder meg orientert om norsk litteratur.
– Følger du anbefalingene til Amazon? De algoritmene der kan av og til føles som de eneste som virkelig forstår oss.
– Ja, det er som handlevarene våre, det er ingenting som lenger er hemmelig.
– Kan du komme på en bok som har vært spesielt vanskelig?
– Da tenker jeg særlig tilbake til barnebøker, og jeg prøver å skape den samme stemningen med mine egne barn, med «The Secret Garden» av Frances Hodgson Burnett, for eksempel.
–Klarer du det?
– Da vi flyttet var for eksempel den eldste veldig opptatt av at vi skulle få en egen lesekrok, der vi sitter sammen nesten hver kveld.
– Vedkommende er nok inne på noe sentralt, at det kan hjelpe med et sted som er avsatt til formålet.
– Det går særlig i Asbjørnsen og Moe nå.
– Men man blir forbløffet over alt man ikke vet, ikke sant? Vidjespenning, skålbrott og blei.
– Det hender man må google selv etterpå ja. Men de kjenner Espen Askeladd og Tyrihans fra skolen
– Og det er en kulturgjerning å lese. Selv om Nattbordet synes disse er mye merkeligere og vanskeligere å forstå enn minnet tilsa.
– Det er seksåringen som har valgt det selv.
– Hvordan synes du det er med egen lesekonsentrasjon? Klarer du å holde mobilen unna?
– Mobilen er ikke problemet, men å lese uforstyrret uten barn, den tiden er over. Men den kommer vel tilbake.

Kirsti Pamphlett