– Der har jeg en fortelling om Dušan «Duško» Popov, kontraspionasje fra annen verdenskrig.
– Og den har du funnet frem?
– Ja, det er ikke blant de nyeste bøkene på markedet, men som er aktuell den dag i dag.
– Og hva fikk deg til å velge den?
– Jeg er generelt interessert i annen verdenskrig. Dette er en sann historie, noe som gjør den ekstra spennende, samtidig som den slutter på en særdeles trist måte. Mens jugoslaven Popov jobbet som dobbeltagentfor britene, jobbet bestekameraten hans for Abwher. Bestekameraten var imidlertid også lojal til britene, og trakk i mange tråder for at tyskerne ikke skulle vinne frem. Bestekameraten til Popov ble henrettet av tyskerne mot slutten av krigsårene.
– For den som er interessert i spionasje og etterretning må jo nyhetene i disse dager være gefundenes fressen?
– Hehe, nå skal ikke jeg mene så mye om det, men det er interessante tider.
– Er dette typisk lesing for deg?
– Bøker fra krigen med et element av sannhet i seg. Annen verdenskrig er jo noe som skjedde for ikke så kjempelenge siden, så det kan mane til refleksjon hos alle og enhver.
– Hadde du denne interessen allerede som barn?
– Ja, det startet med en bestefar som syklet fra Østerdalen til Kongsvinger. Hans historie vekket interessen for vår nære historie.
– Hva var viktige leseopplevelser for deg som barn?
– Gunnar Sønstebys «Rapport fra nr. 24» gjorde inntrykk. I senere tid «Jeg er Malala» av Malala Yousafzai.
– Har du noen vurdering om din egen konsentrasjonsevne, og hvordan den har utviklet seg?
– I lys av jobben min må jeg nesten alltid være tett på mobilen. Men vi har en regel hjemme om å la den ligge på kveldene. Det er viktig en del av å ha kvalitetstid sammen, og roe seg før man legger seg.
– Nattbordet mistenker det blir for mye skjerm, særlig for barn. Men forskning sier at for jenter er det ikke telefonen som tar tiden, det er speilet.
– Jeg er glad for å kunne si at jeg ikke akkurat har det problemet.

Erik Lødding