–«Mannen er gal,» sier du i denne avis om olje- og energiminister Terje Søviknes. Vi følger opp med spørsmålet: «Hva har du på nattbordet?»
– Der har jeg en hel haug.
– Dette er musikk i Nattbordets ører. Hva ligger øverst i bunken?
– Øverst ligger «Egils saga».
– Sagalitteratur dukker svært sjelden opp her. Det er mest Rolf Utgård som holder på med det. Er dette typisk for din lesing?
– Nja, typisk og typisk. Det kan jeg nå ikke si, den har jo ikke ligget der før. Men jeg er nettopp ferdig med «Edda», altså den såkalte yngre Edda til Snorre. Det er slikt som er blitt igjen, etter at man har lest alt det andre.
– Går du rundt i stadig forbløffelse over hvor lite dine landsmenn vet om sin egen kultur?
– Jeg skal nå ikke skryte på meg at jeg vet noe mer.
– Før denne norrøne perioden, hva leste du da?
– Mye biografier. Om Mao og Stalin, i det siste. Men jeg fikk en roman i gave nylig, den var både tung og vanskelig. Av han fra Stavanger... Johan Harstad!
«Max, Mischa og Tet-offensiven»?
– Ja. Det var heavy stoff, altså. Men den var jo god. Jeg er ellers ikke så glad i så tykke bøker. Klassikerne er ikke til å komme unna. Dostojevskij og Hamsun.
– Men får du lest klassikerne nå? Nattbordets erfaring er at vi leser klassikere til vi er 25. Deretter er det annen verdenskrig og krim bent frem til lårhalsbruddet.
– Annen verdenskrig tok jeg for meg i realskolen. Jeg tømte folkebiblioteket i Ballangen der jeg vokste opp, særlig materiale om Østfronten. Krim blir... Ja, en og annen går vel. Og Jo Nesbø er ikke en dårlig forfatter, det er ikke det.
– Det er andre som leser krimbøker for oss, vær sikker. Kommer du på en bok som har betydd mye for deg?
– Det er vanskelig å plukke ut. «Markens grøde» leste jeg tre ganger. Hamsun hadde jo en fortellerteknikk som var unik.
– Hvordan står det til med konsentrasjonen? Får du lest i ro og mak? Alle skal jo pelle på telefonene sine i våre dager.
– Det blir mye aviser og fjernsynsnyheter. Men det går fint, de timene på kvelden der man leser. Eller timer og timer. De minuttene før man sovner.

Steinar Eliassen