– Der har jeg en Ipad.
– Til aviser eller spill?
– Det er til nyheter. Og så følger jeg podkasts til en livsstilscoach, det går på prestasjoner.
– Slike kan ha tilsynelatende gode råd som så viser seg å være umulige å følge i det virkelige liv og over tid?
– Det kan nå skje, men det er greit å få en reminder nå og da. Primært synes jeg det fungerer.
– Hva med bøker? Blir det tid til den slags?
– Det blir mest statistikk og faglitteratur.
– Og den faglitteraturen er kanskje mer i form av oppdaterte artikler enn utdaterte bøker?
– Ja. Dette med lesing er faktisk min dårlige samvittighet. Jeg kan se meg for meg i en god stol med et glass rødvin og en god bok.
– Hva leste du før statistikken tok deg?
– Den siste jeg leste var nok «Snømannen».
– Og i disse dager er Jo Nesbø ute med en ny en! Men synes du at det kan bli simpelthen for drøyt? Hva skal til for at du skal slutte å lese en krimbok?
– Jeg måtte legge fra meg «Snømannen» noen ganger, ja. Samtidig måtte jeg jo lese den ferdig!
– Det er krimforfatternes «sweet spot», det der. Det burde kanskje vært mer krim fra det knallharde meglermiljøet?
– Haha, det kan du si. Men jeg har nå ikke vært borti noe kriminelt hittil.
– Kan du huske noen leseopplevelser fra barndommen?
– Ja, «Askepott» var min favoritt. Og så hadde jeg en far som brukte mye tid på å videreformidle sagaene og vikingtiden. Så jeg fikk både den søte Askepott og de brutale vikingene.
– Nattbordet bruker «Askepott» som propaganda rettet mot den oppvoksende slekt om at hardt arbeid foredler. Prinsen faller for Askepott fordi han intuitiv forstår hun er blitt lutret av strev, noe annet enn de bortskjemte backfischene ved hoffet!
– Ja. Og jeg tenker også på det som en fortelling om at alt er mulig.
– Men det hjelper jo at man har mus som syr ens ballkjole, som i filmen, eller, som hos Grimm, har fugler som slipper den ned fra hasseltreet.
– Ja, det er klart.

Ruth Norstrøm