– Det er litt forskjellig. Jeg begynner på mange, og fullfører færre.
– Det høres dynamisk og effektivt ut.
– Først og fremst er det Ipaden som ligger på nattbordet, for å få lest aviser og artikler. Men jeg har nettopp avsluttet Jens Stoltenbergs «Min historie», og har nå lånt den vekk.
– Var det noe i den som forbløffet deg?
– Nei, men den var interessant og godt skrevet, det synes jeg.
– Leser du mange politiske biografier? Eller blir det tid til skjønnlitteratur også?
– Jeg liker biografier. Den neste som står på listen er Åsne Seierstads «To søstre». Den håper jeg å få lest innover i påsken. Ellers har jeg nylig lest «Ditt smarte barn» om tidlig læring og læringsprosesser hos barn.
– Og i tittelen er det underforstått at barn som sådan er smarte, det er ikke rettet mot foreldre med eksepsjonelt smarte barn?
– Ja, om at barn er smarte i seg selv, ja.
– Det er jo en magisk opplevelse, hvordan barn kan ligge og vake på et nivå, og så plutselig forflytte seg til et helt annet!
– Jeg har fire stykker. Barn er flinke til å snappe til seg ting!
– Men hvordan lærer de noe som helst, det må man lure på. Lærerne kan ha over 20 barn i klassen. Du har vel hatt en del barnefester gjennom årene, og vet hvordan en slik mengde med barn kan te seg.
– Ja, jeg har hatt mye av det!
– Høytlesing i hjemmet?
– Barna mine har flyttet hjemmefra, så det har ikke vært så mye høytlesing for dem på en stund. Og ikke til mannen min heller, selv om det hender vi leser for hverandre hvis det er noe som er verdt å gjengi.
– Kan du komme på en spesielt viktig bok?
– «Kristin Lavrannsdatter», den har jeg lest to ganger.
– Dette interesserer Nattbordet en del, norske kvinner som leser denne serien flere ganger. Tilsynelatende uten å ha kommunisert med hverandre om det. De oppgir at de ofte lever seg inn i forelskelsen i Erlend første gang. Senere er de på de skeptiske foreldrenes side.
– Jeg har tenkt jeg skal lese den en gang til. Første gang var jeg 18, 19, andre gang var jeg 32.

Kristin Vinje