– Der har jeg Selma Lønning Aarøs «Hennes løgnaktige ytre».
– Endelig noen som nevner.
– En del av handlingen er lagt til der jeg bor, Hamsun bodde en stund på Meyerløkka. Jeg har også hennes «En serie avbrutte forsøk» liggende fremme, og tittelen beskriver egentlig mitt forhold til den. Jeg plukker den opp og legger den fra meg, selv om den er god.
– Hvordan kom interessen for dette forfatterskapet?
– Det begynte med tiden hun skrev i Dagbladet, med portretter av hennes manns forhold til fotball. De var hysterisk morsomme, så jeg fikk med meg «Vill ni åka mera?», som var en provoserende bok om seksuelle erfaringer. Jeg leser også Anne Senders «Vår jødiske reise». Det er en bok jeg tror mange skulle lest. Vi har en tendens til å tenke veldig godt om oss selv, uten at jeg skal si at det er spesifikt norsk. Som for eksempel at jødeutryddelsen var noe andre bidro til, og ikke oss. Og da er det viktig å vite hvordan det har sett ut for andre.
– Søker man i avisarkivene, kan man se at Holocaust først kom i bruk på norsk i forbindelse med fjernsynsserien i 1979. Og jødeutryddelsene under krigen ble faktisk knapt nevnt før den tid. At dette nesten ikke ble nevnt, kan komme som en overraskelse på mange i dag. Er det noe system på din lesing?
– Ikke utover at jeg leser flere bøker samtidig, som ikke nødvendigvis er det smarteste. Vi hadde et seminar om Borneo i dag, der jeg lærte meg at utbruddet på Krakatau i 1883 var så voldsomt at det endret himmelfargen også i Norge, som man kan se på noen av Munchs malerier. Jeg var i Indonesia i fjor, og da kjøpte jeg en bok om Krakatau.
– Kanskje den av Simon Winchester, «Krakatoa: The Day the World Exploded»? Kan du huske den første voksenromanen du leste?
– Ja! Jeg studerte siviløkonomi i Trondheim og syntes det var så forferdelig kjedelig. Jeg satt ved avdelingen for «T», strakte ut hånden og tok tak i «Sevastopolfortellingene» av Tolstoj. Det regnes ikke engang som et av hans sentrale verk, men var en skikkelig døråpner for meg. I ti år trodde jeg forfattere måtte være russiske for å være gode.

Jorge Jensen