– Svaret er ganske enkelt, men vil vel få litteraturinteresserte til å grine på nesen. Der ligger det en Ipad og flyblader. Ipaden fordi jeg er nyhetsjunkie.
– Noen spesielle flyblader?
– Amerikanske «Flying». Jeg har alltid vært interessert i fly, og er i ferd med å ta flysertifikatet nå. Det er en guttedrøm som går i oppfyllelse.
– «Hvordan vet du om noen på festen har flysertifikat?» Kan du den?
– Nei, den kjenner jeg ikke!
– «Han kommer til å fortelle deg det.»
– Haha! Det er godt mulig han gjør! Men blant menigheten er det godt kjent at jeg holder på med dette. Ellers prøver jeg meg på litteratur innimellom. Nå er det Umberto Ecos «Numero Zero». Den utspiller seg i fascistiden i Italia, og en avis som helt dikter opp sitt eget innhold. Jeg tenkte ikke på det da jeg startet, men den er jo superaktuell nå! Men den er grundig, tung og langsom. Det blir fort til at blikket faller på «Flying» i stedet.
– Hva fikk deg til å velge Eco?
– Jeg har alltid likt ham. Har aldri helt skjønt hvorfor det ikke ble film av «Foucaults pendel», den er jo ganske thrilleraktig. Det ble jo laget av «Rosens navn». Men «Numero Zero» er ikke noen thriller, altså. Mer av en tidsbeskrivelse.
– Noen bøker som har betydd spesielt mye for Georg Arff? Eller forfatterskap eller sjanger?
– Kurt Vonnegut leste jeg mye av en stund. «Breakfast for Champions» og «Slaugherhouse 5» og disse. Jeg har lurt på å ta dem opp igjen.
– Nattbordet gjenleste nylig «Cat's Cradle». «Nice, nice, very nice, so many things in the same device.» Den står seg, den.
– Det er en som handler om finans, hvilken var det ... Der hovedpersonen simpelthen leser Bibelen, og kjøper etter sammenfall med bibelvers og hva det står på tickeren. Og det slår til hver gang!
– «God Bless You, Mr. Rosewater».
– Her kommer alt strømmende tilbake, ja. Ellers var «Den gamle mannen og havet» den første boken jeg leste fra begynnelse til slutt i en omgang. Jeg var vel elleve, tolv år, husker hvor forbauset jeg var. Og «Jonathan Livingstone Seagull», da.

Stig Arff