– Akkurat nå leser jeg for mange ting samtidig. Bibelen ligger jo alltid der, selv om jeg nå leser den mest på mobiltelefonen.
– Etter en eller annen sinnrik plan eller ut fra andre parametere?
– Det blir litt tilfeldig, mye med utgangspunkt i om jeg skal holde tale eller et foredrag. Føler jeg meg opplagt til det, leser jeg en del fag. Akkurat nå «Inventing the Universe» om forholdet mellom tro og vitenskap. Den er av Alister McGrath, som er en internasjonal kompetanse innenfor kjemi, men som «hoppet av» og tok doktorgrad i teologi. Jeg leser også Eskil Skjeldals bok om sin vei bort fra troen. Og hvis jeg ikke er i stemning for noe vettugt, har jeg alltid «Pondus» liggende.
– Vettugt og ikke vettugt. Det begynner å bli et ganske komplett univers?
– Jeg sitter jo og venter på når kvaliteten skal begynne å falle, når er Frode Øverli «over the top»? Serien er ujevn, men jeg ler jo fremdeles høyt av og til. Og som teolog synes jeg stripene der Frida ber til Gud kan være ustyrtelig morsomme.
– Hun har ofte et avansert forhold til bønnen som form?
– Og en stor tillit til at Vårherre kan gjøre noe med Liverpool.
– Noen bøker som har gjort spesielt stort inntrykk?
– Noe av det første jeg leste innenfor fag, som virkelig satte spor, var den danske teologen Leif Andersens bok om det ondes problem, «Gud, hvorfor sover du». Den har fulgt meg siden, jeg har nok lest den tre, fire ganger.
– Tillat Nattbordet å anbefale en bok om samme emne, Harold S. Kushners «Why Bad Things Happen to Good People». Dette er jo spørsmål enhver kan ha undret seg over.
– En roman som gjorde inntrykk var Marisha Pessls «Utvalgte emner i katastrofefysikk». Den har en kombinasjon av en estetisk, litteraturfaglig skriveform og et godt og overraskende plott. Og slutten er så åpen at man får lyst til å lese den flere ganger, det skjer sjelden. Selvbiografien til Amos Oz, «En fortelling om kjærlighet og mørke» måtte jeg også lese et par ganger. Man blir kjent med en familie som virkelig er noe helt for seg selv.

Espen Ottosen