– Der ligger det så mangt. Akkurat nå holder jeg på med «Do Not Sell at Any Price» av Amanda Petrusich. Den handler om steinkakesamlere, altså gamle titommersplater.
– Er du interessert i gamle skiver eller er det kjøp-og-salgsaspektet som fenger?
– Jeg er mest interessert i samlere. Det er gøy med folk som går helt opp i noe, mennesker som ikke bare surfer på overflaten. Jeg leser også «Do Purpose» av David Hieatt, tidligere reklamemann som drev klesmerket Howis men som nå holder «The Do Lectures». Jeg er interessert i merkevarer som gjør noe mer enn bare å tilføre verdier til aksjonærene.
– Blir det noe skjønnlitteratur?
– Det gjør jo det. Jeg er glad i Annie Proulx, og har begge «Wyoming Stories»-bøkene liggende fremme. Hun er innmari usentimental, men samtidig kjærlighetsfull, om man kan si det på den måten?
– Godt sammenfattet. Og hun tar for seg et klasseperspektiv som ellers fort blir ignorert i USA.
– Og som ble tydeligere med det som har skjedd der i det siste, kanskje. Hun skriver om liv som ikke ble som de kunne, eller som det egentlig ikke var forutsetninger for.
– Hvordan kom du over henne?
– Jeg tror det må ha vært «Accordion Crimes», det er sikkert femten år siden.
– Apropos klasse og Proulx, i podkasten «S-town» har en av skikkelsene laget hjemmekino utelukkende for å se den Proulx-baserte filmen «Brokeback Mountain» igjen og igjen.
– Ja! Den var bra, den serien der. Det blir jo også mye teknisk og om sykkel. Jeg er glad i eldre tekniske håndbøker, slike som ikke bare teoretiserer men også beskriver helt konkret hvordan man skal stå ved arbeidsbenken, for eksempel. Jeg har tre utgaver av Peder Lobbens «Håndbok i maskinarbeid» foran meg nå, han utvandret fra Skotselv til USA og startet med korrespondansekurs i ingeniørfag, det burde skrives en bok om ham.
– Viktig bok?
– Pirsigs «Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel». Og Tim Krabbés «Sykkelrytteren». Det blir litt floskelaktig å si, men han skildrer det episke i slitet.

Truls Erik Johnsen