– Ja, nå om dagen leser jeg «Le Camp des saints» av Jean Raspail, den er blitt utgitt på norsk ganske nylig som «De helliges leir». Den er meget omstridt, jeg må understreke at jeg ikke går god for budskapet. Jeg har lest den tidligere, men har tatt den frem igjen på nytt i lys av debatten som foregår nå.
– Om et skip med lutfattige mennesker fra Calcutta som ankommer Europa, skrevet på 1970-tallet. Du må være en av svært få i Norge som leste den før 2015.
– Det var da jeg var student på 1980-tallet. Den ble brukt og sitert av ytre høyre, det har gått svært mange år uten at jeg har tenkt på den, men så ble den referert til ganske hyppig. Da tenkte jeg ok, jeg får ta et blikk på den igjen.
– Hva leser du mest av?
– Jeg leser nesten kun faglitteratur, altfor lite noveller og romaner, må jeg innrømme. Men jeg har da også en jobb der det ikke er klar forskjell på jobb og fritid.
– Kan du huske hva du likte å lese før faget tok overhånd?
– Jeg elsker science fiction, det var min barndoms store kjærlighet. Jeg elsker fortiden og fremtiden, jeg ville bli enten arkeolog eller astronaut. Samtiden føler jeg meg mindre tilpass i. Det var ikke fantasy jeg leste, mer om tenkte, alternative trender i samfunnsoppbygging. Isaac Asimov, Frank Herberts «Dune»-bøker, Aldous Huxley. Det var med store øyne og begeistring jeg registrerte at Orwells «1984» lå på topp på Amazon nylig. Jeg har kanskje lest for lite klassikere, gitt at jeg er født og oppvokst i Frankrike og hele tradisjonen som finnes der.
– Hvordan startet interessen?
– Jeg fikk hele serien med bøker av Jules Verne av min far da jeg var åtte. Jeg svelget unna den ene etter den andre. Science fiction kan gjøre oss bevisste på mange fenomener vi tar for gitt, som René Barjavels bok om et samfunn der strømmen forsvinner, eller Knut Faldbakkens «Uår». Og for meg stiller tegneserier på samme nivå som annen litteratur. Særlig «Obscure Cities» av Peeters og Schuiten har vært viktige for meg.(Vilkår)

Franck Orban