– Akkurat nå leser jeg «Speakers of the Dead» av Scott Orson Card.
– Som skriver science fiction med stor varme og sterk menneskekjennskap. Mange av leserne hans forbauses over at han er mormoner og med sterke høyresympatier. Det kan jo handle om lesernes egne fordommer, riktignok.
– Boken handler om fremmedfrykt i møte med en ny rase, om hva menneskeverd er. Og ja, det fascinerer meg at en mann med de politiske oppfatningene skriver slik.
– Nattbordet har lest en del av de tidlige science fiction-bøkene til L. Ron Hubbard, mannen som senere startet Scientologikirken. De er forbausende humoristiske, en slags tidlig «Haikerens guide til galaksen». At scientologene ble stiftet av en mann med humoristisk sans, det gjør nesten alt enda mer skummelt.
– Det er vanskelig å fatte. Men hele scientologigreia virker som om det bare var et eneste stort grep for å unngå skatt.
– Sukk. Nå kommer de og tar oss, Aas.
– Haha, det får vi bare ta.
– Blir det mye science fiction?
– Det begynte med Harry Potter-bøkene. Nå er det nok mest på film og i fjernsynsserier.
– Noen som er spesielt bra?
– «Stargate», som også er filosofering rundt møte med nye kulturer. Jeg liker «Star Trek», men for meg som er født i 1989, er det slående hvordan mye av det som var science fiction da det ble spilt inn, ikke er science fiction for meg.
– De har romskip som går med lysets hastighet, men må arkivere all informasjon på spolebånd. Du nevnte Harry Potter. Ble du lest for eller leste du dem selv?
– Jeg leste dem selv. De to første bindene slukte jeg på en uke i elleve-, tolvårsalderen. På den tiden var det bare engelskspråklige versjoner fra bind tre og utover, så jeg måtte lære meg å lese dem på engelsk. Det eneste bindet jeg måtte vente på var den siste. Men nå for tiden sliter jeg med å få gode anbefalinger.
– Vi er her for å hjelpe. Nattbordet tror du vil like Neal Stephenson, realfagsbaserte thrillere der man føler seg smartere når man er ferdig enn da man startet. (Vilkår)

Dag Inge Aas