- Det kan virke som om kommunene går på flere finansielle smeller enn andre, men det er fordi de må være transparente. Jeg er sikker på at det er mange andre som sitter med lignende investeringer, men de behøver ikke fortelle det til noen, sier Peter Warren til DN.no.

Maks uflaks
Han mener kritikken mot kommunene som konkluderer med at man kun bør investere i det man vet hva er, er lite gjennomtenkt. Det var for eksempel mange som tapte alt de hadde investert i aksjer tidlig fra 2001-2003, selv om de visste hva de investerte i.

- Kommunene har hatt maks uflaks. Det handler mye om timing. Hadde man gått inn i kredittmarkedet for to år siden hadde man blitt omtalt som en helt, og verken kommunen eller andre hadde sannsynligvis blitt klar over hvor mye risiko de hadde utsatt seg for, sier Warren.

- Men man kan ikke regne med at kommunene sitter på ekspertise. Derfor handler dette om tillit, og at de som selger produktene har den kunnskapen om hva de selger som du utgir seg for å ha.

Mange store tap
Warren har gått gjennom lignende hendelser og funnet ut at de nordnorske kommunene langt fra er de eneste kommunnene som har kjøpt risikofylte finansielle instrumenter fra banker og meglerhus:

  • I 1983 ble London-kommunen Hammersmith anbefalt å investere i renteprodukter som senere truet med å påføre kommunen 400 millioner pund i tap.
  • I 1994 ble Orange County, en kommune med 2.8 millioner innbyggerer i California, påsolgt finansielle produkter som endte med et tap på svimlende 2 milliarder dollar.
  • 1997 gikk det ille for Bærum Kollektive Pensjonskasse. Denne skandalen var nesten en blåkopi av Hammersmith hvor meglere hadde anbefalt kommunen å utstede et stort antall renteopsjoner som skulle vise seg å lede til enorme tap.

- I saken fra California ble opptak av samtaler mellom meglere som diskuterte hvordan de skulle lure kommunen ble senere avspilt i retten. Lydsnutten hvor en megler sa til en annen at instrumentene kommunen hadde investert i var så risikofylte at ”it will rip their faces off” ble en klassiker, forteller Warren.

Hammersmith i London vant i retten. Det gjorde ikke Orange County og her ble 2000 kommunalt ansatte sagt opp for å spare inn tapet.

Ingen gratis lunsj
- Poenget er at det finnes noe mellom å sette alle pengene i banken og å investere i slike instrumenter. Det er akseptabelt å ta stor risiko med en liten del av porteføljen, men det kan ikke være hovedinvesteringen, sier Warren.

Ordførerne har beskrevet salgsprosessen til Terra som løfter om en gratis lunsj.

- Den eneste gratislunsjen som finnes i aksjemarkedet er å diversifisere porteføljen, sier Warren.

Han trekker frem oljefondet som et stjerneeksempel på hvordan man skal investere.

- Fordelen for oljefondet er at de har nesten uendelig tidsperspektiv, det har ikke kommunene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.