De fire kommunene Hemnes, Narvik, Rana og Hatfjelldal har minst tre ting til felles: De ligger alle i Nordland, de har alle brent seg kraftig på å investere i amerikanske obligasjoner - og samtlige har en AP-politiker ved roret.
Det stormer hardt rundt de fire etter at følgene av deres investeringer på til sammen 451 millioner kroner i det amerikanske kredittmarkedet ble kjent. I høst har kommunene bladd opp flerfoldige millioner i garantier etter at investeringsobjektene har rast i verdier.
Mens meglerhuset Terra Securities beskyldes for dårlige rådgiving, får kommunepolitikerne det glatte lag for å ha gått med på å plassere pengene i et usikkert marked.
Krisen på 20-tallet
Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse, er det sagt. Kommunenes investeringer anno 2007, har uansett visse likhetstrekk med hva som skjedde i kommune-Norge for drøyt 80 år siden.
- Det er mulig å trekke paralleller til den økonomiske krisen på 1920-tallet da mange kommuner ble satt under statlig administrasjon, sier Yngve Flo, kommuneforsker og historier ved Universitetet i Bergen.
Ifølge Flo var de kriserammede kommunene langt flere, men også den gang var kraftpenger et viktig stikkord.
- Mange av de kriserammede satt med store lån som følge av store investeringer i kraftverk i oppgangstiden rundt første verdenskrig. Pengene skulle betales tilbake ved hjelp av fremtidige inntekter. Men som følge av den økonomiske krisen fra 1920, altså forhold som stod utenfor lokalpolitikernes kontroll, ble kommunene ute av stand til å gjøre opp for seg, sier Flo.
Han karakteriserer det ikke bare som en krise som rammet innbyggerne i de rammede kommunene, men også for staten, som satt med ansvaret for å kontrollere og godkjenne kommunenes budsjetter.
Ap fikk skylden
Da som nå, var det sterkt fokus på hvem som hadde skylden for at det gikk galt. Man kan jo spørre om det er tilfeldigheter som gjør at det er fire Arbeiderparti-styrte kommuner som har gjort de vågale USA-investeringene. Kan risiko-handlingene ha noe å gjøre med partikulturen? Tenker de for likt og har det vært for få kritiske røster?
- I forbindelse med krisen oppstod en polarisert strid mellom skyld og ansvar for det som ble omtalt som dårlig økonomisk dømmekraft. Blant annet kom det fra borgerlig hold beskyldninger om at krisen i stor grad skyldtes ”vanstyrte” Ap-kommuner, sier Flo.
Beskyldningene ble gjengjeldt, i første rekke med henvisning til at kommunene var avskåret fra fondsavsettelse og skatteøkninger for å finansiere de tunge investeringene.
Politisk skyldfordeling
Tross sammenlikningen vil Flo sette Terra-saken i en litt annen kontekst.
- Selv om de fire kommunene har Ap-ordførere, som sitter med et særlig ansvar for det som har skjedd, sitter flere partier fra de respektive kommunestyrer med medansvar. Man kan nok si at det er ordførerne som har hatt mest innsyn siden de sitter på heltid, men mindre de aktivt har kjempet mot Terra-investeringen.
Hvem har egentlig skylden?
Flo mener man skal være varsom med å knytte kommunenes katastrofe-investeringer til partikultur, og sier det er vanskelig å sette fingeren på hvem som har skylden for den dårlige økonomi-styringen.
- Det karakteristiske med denne saken er vel nettopp problemet med å peke på hvor ansvaret ligger. Ansvarsfordelingen mellom Terra og kommunene er problematisk nok. I den grad kommunene selv har ansvar, er det politikerne eller deres rådgivere i administrasjonen som er syndebukkene? Og endelig, hvilket ansvar har de instanser som er ansvarlige for å kontrollere kommunenes økonomistyring?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.