Som ett av 38 andre medlemmer av Norges Fondsmeglerforbund, er Terra Securities bundet til å rette seg etter de etiske normene som er nedskrevet av forbundet. Reglene gjelder ikke bare vanlig aksjehandel, men de fleste former for investeringstjenester.
- Reglene er bindende for medlemmene og disse plikter å rette seg etter dem, sier jusprofessor Geir Woxholth som leder forbundets Etisk råd.
- I reglene står det klart at fondsmeglerforetakene har en grunnleggende plikt til å gi riktig og tilstrekkelig informasjon. Å gi feilaktig eller villedende informasjon er ulovlig. Det samme gjelder å holde tilbake informasjon, sier professoren.
Det følger likevel ingen sanksjoner om rådet treffer et vedtak foretaket velger å ikke følge.
- Formelt er ikke avgjørelsen på nivå med en domsavgjørelse, men jeg har til gode å oppleve at et vedtak som munner ut i kritikk ikke blir fulgt, sier Woxholth som har ledet Etisk råd i drøyt ti år.
Foreløpig ingen Terra-klage
Foreløpig har det ikke kommet inn noen klage på Terra Securites, i saken der de har hjulpet fire nordnorske kommuner med å plassere lånte penger i det amerikanske kredittmarkedet.
Investeringen har vist seg å være svært risikabel, og i løpet høsten har kommunene bladd opp flerfoldige millioner kroner i garantier etter at produktene har rast i verdier.
Professoren presiserer at han ikke kan uttale seg om Terra-saken før den eventuelt havner på bordet i Etisk råd. Han vil ikke engang si om Rådet har kompetanse til å treffe vedtak.
Fikk refs av rådet
Etisk råd er likevel ikke ukjent for Terra, som ble klaget inn for organet etter en handel som ble foretatt i november 2000.
Les avgjørelsen her. (ekstern lenke)
Terra Fonds, som i dag heter Terra Securities, fikk den gangen kritikk av Etisk Råd i Norsk Fondsmeglerforbund for å ikke ha gitt en kunde markedspris på et aksjekjøp av 5.000 aksjer i selskapet Petroleum Geo Services (PGS).
Terra-selgeren handlet først inn aksjene på egen bok før han ringte til kunden og overtalte ham til å kjøpe aksjene. Aksjene ble senere solgt med tap. Terra fikk også kritikk for at de i realiteten var selger av aksjene.
Færre klager
Mens Etisk råd behandlet 32 klagesaker i 2000, er det kommet inn ti hittil i år. Tre av disse er behandlet og én har foreløpig fått medhold.
Det er ikke ofte rådet får inn saker der det har forekommet uetiske forhold fra et meglerforetak.
- Det er sjelden, men det skjer. Jeg vil ikke si at det absolutt ikke er noe problem, sier Woxholth.
- Har Terra-selgerne forholdt seg til lovgivningen og de etiske reglene?
- Det lurer jeg også på. Men jeg kan ikke si noe om det før det eventuelt kommer inn en klagesak på foretaket, sier han.
Selv ville jussprofessoren aldri gått inn på tilsvarende avtale de fire nordlandskommunene har inngått med Terra Securities.
- Det er litt teoretisk for privatpersoner inngår sjelden slike handler. Men jeg ville aldri gått inn i et prosjekt der jeg var lovet spesielt høy gevinst uten i det minste å ha sjekket det ut og inn. Det er en grunnleggende lov som sier at det er knyttet høy risiko til løfter om store gevinster. Det er noe nesten alle vet. Men når det er sagt, har altså fondsmeglerforetakene en grunnleggende plikt til å gi tilstrekkelig informasjon, sier han.
- Har blitt mer etiske
Woxholth mener det synkende antall klagesaker kan ha en sammenheng med at meglerforetakene er blitt mer etisk bevisste - i tillegg til at de har fått bedre kjennskap til regelverket selv etter å ha gjort mange like handler.
Han tror også at det lurer et ris bak speilet som bidrar til at foretakene holder seg på matta.
- Det at pressen skriver om det de har gjort, er en verre sanksjon enn at de får kritikk av Etisk råd, sier han.
- Men siden pressen ofte skriver om at Kredittilsynet eller Etisk Råd gir kritikk, er både Kredittilsynet, Rådet og media forutsetninger for at systemet skal fungere, sier han videre.
Sløve kunder
Majoriteten av sakene som klages inn til Etisk råd får ikke medhold. Ifølge Woxholth preges slike saker av at kundene ikke har lest regelverket rundt handelen godt nok
- Kunden setter seg ikke alltid inn i avtalevilkårene de har undertegnet med fondsmeglerforetaket. Vi får en del saker der fondsmeglerforetaket dekningskontraherer aksjer eller tvangsselger aksjer, fordi det ikke er nok aksjer eller verdier på kundens konto. Og da er det allerede inngått en avtale med kjøper eller selger på andre siden. Mange kunder blir overrasket at foretaket på visse vilkår kan tvangsselge aksjer på kontoen deres, sier Woxholth.