Tirsdag skrev DN.no at Kaupthing Bank ringer rundt til sine kunder og tilbyr dem ekstra høy rente om de setter inn mer penger på sine Edge-konti i løpet av juni.
Les også: <b>Kaupthing &quot;tigger&quot; om penger </b> og Kaupthings leserinnlegg
Bankanalytiker Tom R. Svendsen i CAR har fulgt banknæringen i en årrekke, og han mener Kaupthings offensive innsalg har en svært enkel forkl#229.
- Kaupthing gjør det fordi det er en økonomisk nødvendighet, sier Svendsen til DN.no.
Kaupthing avviser dette: - Kaupthing er meget solid
Lave innskudd
Banker trenger penger, og normalt har de tre kilder for funding, som det heter på bankspråket. Den ene - og ofte den viktigste av kildene - er innskudd fra kundene. Det er også den billigste formen for finansiering.
Ifølge Svendsen ligger innskuddsdekningen i snitt på 60 til 80 prosent for de norske sparebankene, mens den for Norges største bank, DnB Nor, ligger på 50 prosent.
Kaupthing har ifølge sist tilgjengelige tall dekket inn 36 prosent av sin funding gjennom innskudd fra kundene. Banken har som målsetning å nå 50 prosent innen utgangen av året, opplyser markedsdirektør Christian Almskog til DN.no.
I en tid hvor finansuroen råder, har det selv for de mest solide bankene i perioder vært vanskelig å skaffe seg rimelig funding.
- Det har vært vanskelig også for norske banker, men særlig vanskelig for de islandske, forklarer Svendsen. Da er egne kunder en god kilde å henvende seg til.
- Alternativet er å gå internasjonalt, hvor tilgjengeligheten er begrenset og prisene er enda høyere. Det er bakgrunnen for at de henter penger på disse spesialtilbudene i Norge, fortsetter analytikernestoren.
Skyhøy forsikringspremie
Som Dagens Næringsliv skrev i helgen vil en som låner ut penger til banker forsikre seg mot eventuelle tap. Dette gjøres ved å tegne en credit default swap (CDS). Prisen for denne forsikringen varierer etter hvor sikker finansverden oppfatter banken. Mens DnB Nor havner i toppen med kjempehøy tillit, er tiltroen til Kaupthing lav.
DnB Nor må betale en forsikring på 41 punkter (100 punkter = 1 prosent), mens Kaupthing i forrige uke måtte ut med 491 punkter. Denne kostnaden kommer på toppen av den renten banken må betale i pengemarkedet for innlånet. Det betyr at hvis Kaupthing skal hente inn penger i et marked hvor renten ligger på i underkant av seks prosent, blir den totale fundingkostnaden på nesten 11 prosent.
- Legger du CDSen på toppen av Libor (den internasjonale benchmarkrenten på lån banker imellom, red. anm.) så havner du skyhøyt over det du henter penger til i Norge. Det indikerer at en rente på 6,8 prosent er lavt, fortsetter Svendsen. Han har derfor ingen tiltro til at Kaupthing ringer rundt og tilbyr høyere rente for å være kundevennlige.
- Driver ikke veldedighet
- Vi vet at banker ikke driver veldedighet, så når de tilbyr 6,8 prosent i rente så er det fordi alternativet er dyrere. De gjør det ikke for å være hyggelig mot pensjonister. De gjør det fordi de trenger pengene, konstaterer han.
- Hvorfor er bankene så uvillig til å innrømme det?
- De ønsker kanskje Ikke å fremstille seg i et slikt lys. Alle banker vil fremstå som trauste og sikre. Hvis du begrunner ditt tilbud med at du ikke har andre alternativer, så er ikke det heldig. Ingen ønsker å sette seg selv i et uheldig lys, sier CARs bankekspert.
Både Glitnir og Kaupthing, som begge er tilstede i det norske markedet, sier at de ikke har finansieringsproblemer i 2008.
Terskel ved to millioner
For norske innskuddskunder vil eventuelle problemer som måtte oppstå hos Kaupthing være av relativt liten interesse. Siden banken er filialmedlem i Bankenes Sikringsfond er innskudd opp til to millioner kroner dekket. Eneste forbehold er at den islandske sikringsordningen garanterer for de første 20.000 euroene.
- Er det trygt å plassere sparepengene i de islandske bankene?
- Så lenge du har norsk banksikringsfond bak så er det trygt. Det norske banksikringsfondet er på 17 milliarder kroner, det er bombesikkert. Hvis man er villig til å ta den lille risikoen på at det kan ta litt lenger tid å få ut pengene, er det uproblematisk, sier Svendsen.
Han vil ikke ha noen formening om hvor stor fare det er for at noen av de islandske bankene skal gå over ende.
- Jeg analysere ikke islandske banker. Men det vi ser i markedet er at de har problemer med internasjonal funding, utdyper han.
Generelt mener han man bør undersøke grundig før man setter inn over to millioner kroner i noen bank.
- Setter man inn over to millioner kroner tar man en risiko på bankens egenkapital. Da skal man kjenne banken godt, og man må ha gjort en skikkerlig analyse først. Det greieste er å holde seg innenfor grensen, da slipper man å gjøre den analysen, avslutter Svendsen.
Kaupthings leserinnlegg
- Kaupthing er meget solid