Oljefondet har den senere tid vært i hardt vær. Etter at Øystein Stray Spetalen gikk i strupen på fondets forvaltning og kostnadene knyttet til dette har flere tatt bladet fra munnen for å kritisere hvordan vår felles formue forvaltes.
Les også:
-Den største finansielle katastrofen noensinne
Sjokkert over Norges Bank
Spetalen slår tilbake
- Det er ubegripelig
Da Stortinget i 2007 vedtok å øke aksjeandelen i oljefondet, la finansminister Kristin Halvorsen frem statistikk for hvor mye bedre avkastning investeringer i aksjer har levert sammenlignet med obligasjoner. Statistikken tok for seg et utvalg intervaller de siste hundre årene.
Nær toppen
I ettertid viser det seg de globale aksjekursene var svært nære sin historiske topp da Halvorsens statistikk ble utarbeidet. Nå viser ny statistikk fra samme departement at virkeligheten er fullstendig snudd om i løpet av det drøye året som har gått - i alle fall om man skuer 15 år tilbake i tid.
Den meravkastningen man normalt får i aksjemarkedet har vist seg å være mindreavkastning om man ser på de siste fem årene, de siste ti årene og de siste 15 årene. Om man går 30 år tilbake i tid får man en meravkastning på beskjedne 0,5 prosent for hele perioden.
Det får enkelte til å reise spørsmålet om det er god risikostyring å bytte ut investeringer i relativt sikre statsobligasjoner med langt mer risikoutsatte aksjeinvesteringer.
Tviler på Stortingets tilslutning
Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter fra Fremskrittspartiet er ikke i tvil om hva han ville valgt. Fremskrittspartiet stemte mot å øke aksjeandelen da det sist ble behandlet av Stortinget.
- Hvis man hadde visst om denne lille meravkastning tror jeg ikke Stortinget ville gått med på å øke aksjeandelen, sier han og viser til den oppdaterte statistikken.
- Innfallsmetoden
Han minner om at da den amerikanske mangemillionæren Rockefeller på slutten av 20-tallet fikk spørsmål av en skopusser om hvilke aksjer man burde satse på, konkluderte Rockefeller med at spørsmålet var et tegn på at toppen var nådd. Derfor solgte han seg ut.
- Da Kristin Halvorsen argumenterte for å økte aksjeandelen burde man innsett at toppen nok en gang var nådd, sier politikeren. Han mener SV bruker innfallsmetoden når det skal ha en mening om forvaltningen av oljefondet.
- SV har to ganger foreslått å endre aksjeandelen. I 2002, da de var i opposisjon, ønsket de å redusere aksjeandelen fra 40 til 25 prosent. Da fikk man en stigning i fire år. Så skulle man øke fra 40 til 60 prosent, og endte med å kjøpe mye på topp. Hvis man skal forvalte fellesskapets midler ikke smart å kjøpe på topp og selge på bunn, mener han.
- Må løfte blikket
Administerende direktør i Holbergfondene Egil Herman Sjursen, mener det er viktig å ikke se seg blind på statistikken. Han minner om at markedene er særdeles lave nå.
- Vi er nå i en situasjon hvor markedene er mer eller mindre rock bottom. Du kan finne mange intervaller innenfor det 30-årsperspektivet som gir helt andre tall. Det er klart at all langsiktig statistikk påvirkes når man tar utgangspunkt i veldig lave verdier på sluttpunktet, forklarer han.
Skudd for baugen
Likevel er han ikke lenger så skråsikker på at gamle sannheter om at aksjer gir langt høyere avkastningen enn statsobligasjoner nødvendigvis har samme gyldighet som tidligere.
- Denne sannheten eller tenkningen har fått seg skudd for baugen gjennom disse nedturene. Det er det ingen tvil om. Ser man på de ti-tolv siste årene så hadde vi en Asia-krise i 1998 som ga betydelige kursfall. Vi hadde dotcombølge rundt årtusenskiftet til 2003 som ga veldig svak avkastning i aksjemarkedene og en ny nedtur nå i 2008. Det stiller jo noen spørsmål rundt disse etablerte sannhetene, sier Sjursen til DN.no
Han synes at markedet må ta inn over seg at man har hatt tre nedturer i løpet av relativt kort tid. Han peker også på at avkastningen i statsobligasjoner har vært veldig sterk de siste tiårene.
Rally i statsobligasjoner
- Statsobligasjoner har hatt et 25 års mer eller mindre sammenhengende rally. Så hvis du sammenligner med statsobligasjoner som jo forsåvidt er interessant, så har har statsobligasjonsmarkedet, og ikke minst de siste tre til seks månedene, vært det beste stedet å være, utdyper han.
Likevel tror han ikke de gode tidene i statobligasjoner vil vare evig. Han tror den neste store endringen for obligasjoner vil være renteoppgang og kurstap. Derfor mener han at det ikke er noen løsning for Kristin Halvorsen å bytte aksjer med statsobligasjoner for å øke avkastningen i Oljefondet.
- Vi står nok fast på at det er godt grunnlag historisk for å si at aksjemarkedet, tross alt over tid, gir en meravkastning. oppsummerer sjefen for Holbergfondene.
Må ta inn over seg fakta
Det var også det svaret finansministeren ga Hagesæter da han stilte spørsmål om man ikke burde resusere aksjeandelen.
- Ettersom forventet avkastning på lang sikt i aksjemarkedet er positiv, og høyere enn i obligasjoner, ville det etter mitt syn være helt feil å redusere fondets aksjeandel nå, svarte Halvorsens i september 2008.
Sjursen mener likevel det er viktig å stille spørsmål rundt de etablerte sannhetene når man får nye fakta.
- Vi er helt ærlige på at disse store nedturene gjennom de siste 15 årene får oss til å stille de samme spørsmålene som du stiller. Vi kan ikke se bort fra det som er den faktiske situasjonen og rene fakta. Jeg vil kanskje nyansere det litt. Men det burde få alle i bransjen til å tenke over hva man holder på med, avslutter han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.