Innsidelån i Kaupthing

En nylekket rapport viser at den islandske banken hadde lånt ut enorme summer til sine egne eiere før kollapsen sist høst.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Da de tre store islandske bankene Kaupthing, Glitnir og Landsbanki gikk dukken sist høst uttalte mange at det var en varslet katastrofe. Allerede flere år på forhånd hadde eksperter advart mot at krysseierskapet i det islandske næringslivet og finanssektoren kunne gi stor risiko for utlån på tap.

Dette var kritikk både islandske myndigheter og bankene fnøs av. Bankene hevdet de var fullt kapitalisert og ikke hadde problemer med funding eller store tap på utlån.

Da DN.no flere ganger skrev om hvordan Kaupthing nærmest desperat forsøkte å få nordmenn til å øke innskuddene sine, truet banken med å klage DN.no inn for Pressens faglige utvalg.

Les også: Kaupthing "tigger" om penger
- Kaupthing trenger pengene
Kaupthings leserinnlegg
- Kaupthing er meget solid

Nå viser det seg at banken selv, kort for banken ble lagt i stabilt sideleie av islandske myndigheter, gjennomgikk sin utlånsportefølje for de største låneegasjementene. Rapporten til styret ble fremlagt 25. september 2008, og viser enorme utlån til en rekke av bankens egne eiere og deres forskjellige selskaper. Drøye to uker etterpå ble banken overtatt av islandske myndigheter.

Les også: Staten overtar Kaupthing

Rapporten påpeker gang på gang den høye risikoen banken hadde i en rekke av sine engasjementer. Det var altså ingen bombe for Kaupthing-toppene av banken var på kanten av stupet.

Den 210 siders lange rapporten ble lekket på Wikileaks.org før helgen. Kort tid etter publisering fikk Wikileaks en trussel fra Kaupthings advokater, skriver nettstedet.

I tillegg skal Kaupthings advokater, i følge Wikileaks, ha fått en rettsordre for å hindre at den nasjonale tv-stasjonen på Island, RUV, dekket rapporten.

Kaupthings største eier da banken kollapset var Exista, et selskap som også hadde kjøpt en større post i norske Storebrand. Exista var eiet av brødrene Agust og Lydur Gudmundsson. Exista med datterselskaper hadde lånt totalt 1,6 milliarder euro av Kaupthing.

Så mange faretegn
I rapporten kommer det frem at banken var bekymret for hvordan Exista-selskapene ville klare seg om det ble en lang tilbakegang i finansmarkedet eller økt volatilitet. Banken trekker også frem risikoen forbundet med likviditeten ettersom det kunne bli utfordrende å refinansiere eksisterende lån eller å selge eiendeler for å sikre midler. Bankens egne risikoanalytikere trekker også frem at det er stor konsentrasjon a finansaksjer i Existas portefølje.

"Selskapet er utsatt for risiko i finanssektoren, som har vært svært volatil nylig", påpeker tallknuserne tørt.

Robert Tchenguiz, som satt i styret i Exista, hadde fått låne nesten 1,4 milliarder euro til sitt forretningsimperium.

Baugurfamilien, som lenge ble regnet blant Islands rikeste, hadde også fått betydelige lån fra Kaupthing. Gaumur-Baugur-gruppen, som selskapet heter hadde fått låne 520 millioner euro. Likevel mente Kaupthings risikoanalytikere det var grunn til å diskutere sunnheten i selskapets balanse.

"Hovedbekymringen med Baugur som helhet er selskapets evne til å betjene en lånemasse på rundt 1,6 milliarder euro", påpeker analytikerne. Det kommer også frem at deler av Kaupthing utlån ikke var sikret med pant.

Rammer befolkningen
I rapporten over banken låneengasjement over 45 millioner euro, tegnes det et sørgelig bilde av betjeningsevnen til en mengde av selskapene banken hadde lånt ut penger til. Etter at banken gikk overende er det administrasjonsstyrets oppgave å forsøke å kreve inn pengene.

Rapporten viser med tydelighet at det som med første øyekast kunne se ut til å være et solid bygget reiseverk i virkeligheten var et korthus.

Hvor lenge den islandske befolkningen som kun består av rundt 300.000 person vil slite med regningen er fortsatt uklart. Men at bakrusen kan være lenge er det liten tvil om.

.
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Alle

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du registrerer deg med fullt navn. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør