Norges Banks styringsrente har ligget på to prosent eller lavere gjennom de siste 19 månedene. Siden renten nådde det historisk lave bunnivået på 1,25 prosent sommeren 2009, har renten blitt hevet kun tre ganger.

Sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank mener vi nå begynner å se effektene av det lave rentenivået. Ferske rapporter viser at veksten er i ferd med å ta seg opp. Men samtidig holder inflasjonen seg på et lavt nivå.

- Situasjonen begynner nå å minne oss om utviklingen gjennom 2004 og inn i 2005. Da var også veksten tiltagende, blant annet lå hovedindeksen i Norges Banks regionale nettverk omtrent på nivåene vi ser nå. Samtidig var kjerneinflasjonen svært lav, faktisk mellom 0 og 0,5 prosent i store deler av 2004, skriver Jullum i en oppdatering fra Fokus Bank tirsdag.

Måtte holde renten lav
Norges Bank setter renten med mål om å holde prisveksten stabil på 2,5 prosent på mellomlang sikt. I november i år var kjerneinflasjonen, som er blant sentralbankens foretrukne mål på prisveksten, på 1,0 prosent.

Den gangen, som nå, førte lave renter internasjonalt til at Norges Bank måtte holde sin egen styringsrente lav for å unngå en kronestyrking som ville dra kjerneinflasjonen ytterligere ned.

- Ulempen var at de lave rentene ga sterke vekstimpulser til den innenlandske økonomien. Resultatet ble at Norges Bank måtte oppjusterte sine renteprognoser nærmeste kontinuerlig fra utgangen av 2005 og gjennom 2006 og 2007, skriver Fokus-økonomen.

Fra sommeren 2005 til sommeren 2007 hevet Norges Bank renten i raskt tempo fra 2,0 til 5,0 prosent. I dag ser sentralbanken for seg at renten vil stige fra 2,0 prosent sommeren 2011 til i underkant av fire prosent sommeren 2013.

Reprise
Jullum mener imidlertid at dagens situasjon kan vise seg å gi en reprise av renteutviklingen på midten av 2000-tallet, selv om det denne gangen er langt mer moderate utsikter for renteoppgang internasjonalt.

- På den annen side er husholdningenes gjeldsgrad i Norge nå 195 prosent av disponibel inntekt, mot rundt 150 prosent i 2004, og realprisene på bolig er 33 prosent høyere. Dessuten er arbeidsledigheten nesten ett prosentpoeng lavere, påpeker Jullum.

- Dette illustrerer at risikoen ved å holde igjen på rentene faktisk er større nå enn i 2004, mener sjeføkonomen.

Jullum mener at vekstutstiktene nå er lysere enn da Norges Bank la frem årets siste prognoser i Pengepolitisk rapport i forbindelse med rentemøtet i slutten av oktober. Han peker på at flere nøkkeltall har vært sterkere enn det Norges Bank så for seg i rapporten:

  • Veksten i fastlandsøkonomien ser ut til å bli på i overkant av to prosent i 2010, mens Norges Bank spådde 1,75 prosent i oktober.
  • Det er tegn til at oljeinvesteringene er forskjøvet fra i år til neste år, noe som bidrar til å sende vekstanslaget for 2011 i været
  • Privatforbruket har skutt fart igjen mot slutten av året, og forbrukertilliten er svært høy
  • Global vekst ser ut til å bli sterkere enn antatt både i 2010 og 2011. Dette har sendt oljeprisen opp nesten 15 prosent siden utgangen av oktober.

Inflasjon under målet
Samtidig holder inflasjonen seg fortsatt langt under målet på 2,5 prosent. Kjerneinflasjonen, som var på 1,0 prosent i november har ligget 0,2 prosentpoeng lavere enn Norges Bank ventet i både oktober og november.

Norges Banks eget inflasjonsmål, KPIXE, har utviklet seg mer i tråd med prognosen. Denne indeksen inkluderer også trendveksten i energiprisene. Jullum tror likevel at sentralbanken vil slå fast at inflasjonen har vært lavere enn ventet.

- Tatt i betraktning av at mye av "trendoppgangen" i energiprisene sannsynligvis skyldes det unormalt kalde været, vil sannsynligvis Norges Bank konkludere med at den underliggende inflasjonen har vært noe lavere enn ventet, skriver Jullum i oppdateringen.

Les også:

Tallene som flytter markedet

Lenge til neste rentehopp

- Uendret rente frem til sommeren (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.