Hellas lyktes i forrige uke å få 85,8 prosent av kreditorene til å frivillig slutte opp om en avtale om restrukturering av gresk statsgjeld.
Dette var en avtale som var livsviktig for den greske økonomien. Uten den ville gjelden være totalt umulig for Hellas å håndtere, og avtalen var også et krav fra IMF og EU for å yte nok et nødvendig kriselån til Hellas.
Det norske oljefondet, som ved inngangen til året satt på gresk statsgjeld til en nominell verdi av 7,4 milliarder kroner, nektet imidlertid å støtte opp om avtalen.
Nei - av to årsaker
- Vi stemte nei til restrukturering av denne gjelden, sa oljefondets sjef, Yngve Slyngstad, under fremleggelsen av fondets årsresultat i dag.
Han forklarte at oljefondet stemte nei av prinsipielle årsaker.
- Det er to årsaker til det. For det første innebærer avtalen en forskjellsbehandling av investorene, og for det andre inneholder den også lover som gis tilbakevirkende kraft, de såkalte collective action clauses (CAC), sier Slyngstad.
Forskjellsbehandlingen Slyngstad reagerer på er blant annet at den europeiske sentralbanken, ECB, fikk fortrinnsrett som kreditor.
Det var CAC-ene som gjorde det mulig for greske myndigheter å tvinge investorer som stemte nei til avtalen med på restruktureringen. Med bruk av CAC kom oppslutningen om restruktrureringen opp i 96,7 prosent.
Ble ikke tatt med på råd
Oljefondet, som er en av Europas største investorer, ble ikke tatt med på råd under utformingen av den greske restruktureringsavtalen.
- Vi ble ikke tatt med på disse forhandlingene, sier Slyngstad.
Oljefondet var ikke formell part i disse forhandlingene, som foregikk mellom greske myndighetene og private kreditorer, representert ved den internasjonale bankorganisasjonen Institute of International Finance (IIF).
Eurogruppen og den såkalte troikaen, som består av EU- kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet støttet opp om avtalen.
- Har dere fått noen reaksjoner fra EU- hold på deres begrunnelser for å stemme nei?
- Jeg venter at det blir flere reaksjoner i dag, nå når det er blitt kjent hvordan vi har stemte, svarer Slyngstad på spørsmål fra DN.no
Gjeld for 6,1 mrd kroner
Hellas fikk restrukturert rundt 105 milliarder euro av statsgjelden sin.
Det var nødvendig for Hellas å få restrukturert minst 100 milliarder euro av statsgjelden sin, fordi dette var en betingelse EU har satt for å gi Hellas nok et kriselån.
8. mars hadde oljefondet gresk statsgjeld for 6,1 milliarder kroner.
LES OGSÅ: Tapte 86 milliarder i fjor (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.