Obligasjonsmarkeder verden over har sett en eksplosiv vekst i første kvartal som følge av at bankene snurper igjen pengesekken.

Samtidig bidrar rekordlave innskuddsrenter og statsgjeldsrenter til at private investorer søker avkastning i form av lån til bedrifter til langt høyere rente.

Investeringer i selskapslån er likevel ikke uten risiko, noe også premien eller renten som virksomhetene betaler reflekterer. Store solide selskaper, såkalt «investment grade», betaler langt mindre enn svakere selskaper, såkalt høyrenteselskaper eller «high-yield». I dette intervallet finner man de antatt svakeste selskapene, med såkalt søppelstatus eller kalt «junk-bonds».

Rekord
Nå viser statistikken at selv søppelselskapene ikke har betalt mindre for å låne penger enn siden da markedet for junk bonds ble etablert i USA på 1980-tallet, ifølge WSJ.com som viser til data fra Thomson Reuters.

I snitt har høyrenteselskapene betalt en rente på 7,98 prosent på obligasjoner som er solgt sålangt i år. Til sammenligning tilbyr statsobligasjoner en avkastning på bare én prosent, mens snittet blant investment grade-selskapene er 3,4 prosent, ifølge Barclays samlede obligasjonsindeks.

Rundt 130 selskaper med søppelstatus solgte obligasjoner for rundt 75 milliarder dollar, nær 430 milliarder kroner, i det amerikanske markedet i første kvartal, ifølge Thomson Reuters. Dette er er en oppgang på 12 prosent fra samme periode i fjor, og rekord for hvilket som helst kvartal helt tilbake til 1980-tallet. Til sammenligning utgjør samtlige av Norges største banks bedriftslån, DNB, cirka 1000 milliarder kroner.

- Dette er nirvana for mange lavrangerte selskaper, sier leder for kredittmarkedet i JP Morgan Chase, Jim Casey, til Wall Street Journal.

Kommer ikke utenom high-yield
Kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank First Securities mener at skulle man være eksponert mot kredittmarkedet, som han mener man skal, så kommer man ikke utenom high-yield.

- Det er tre byer i verden der man kan hente høyrenteobligasjoner, det er New York, London og Oslo, sa han til DN.no. nylig.

Den relativt rimeligere finansieringen som selskapene nå får tilgang til blir for det meste benyttet til å betale ned dyrere gjeld eller til å bygge kontantreserver. Men enkelte eksperter påpeker at dette kan endre seg så snart man begynner å bruke av beholdningen til oppkjøp eller til å ekspandere, skriver WSJ.

Sålangt i år har det strømmet inn 18,6 milliarder dollar, over 106 milliarder kroner, til obligasjonsmarkedet gjennom ulike forvaltede og børsnoterte obligasjonfond, ifølge Lipper Inc. Nivået har dermed passert fjerde kvartal i fjor, som hadde den tidligere kvartalsrekorden på 12,8 milliarder dollar.






Kilde: Dagens Næringsliv

Les også:
- Hent penger når det gjelder
Rekordfart i brennhett marked
Tror obligasjonsrushet fortsetter
Brennhett obligasjonsmarked
Varsler gigantisk europeisk gjeldsbølge
Rekordpågang i aksjefond
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.