- Det er veldig dyrt.

Johannes Jooste er strategisjef for Merrill Lynch Wealth Management, og er i Oslo for å snakke på årets Odin-seminar.

Han er redd for at nesten fem år med "den nye normalen", som han kaller perioden etter finanskrisen brøt ut høsten 2008, er i ferd med å skape en boble i markedet for statsobligasjoner i land som Tyskland, USA og Storbritannia.

- De negative effektene av kvantitative lettelser har ført til at en boble bygger seg opp. Og er det ikke en boble, så er det i hvert fall på boblestadiet, sier han til DN.no.

Det er ihvertfall dyrt
Jooste viser til de massive tiltakene fra sentralbanker verden over, og spesielt den amerikanske. Sentralbanksjef Ben Bernanke har lenge trykket penger i stor skala, for å stimulere amerikansk økonomi, også kalt kvantitative lettelser.

Et ledd i disse lettelsene er at sentralbanken kjøper statsobligasjoner i store mengder, som presser renten på statsobligasjoner ned og prisen på obligasjonene opp.

- Selv om det kanskje er for tidlige å kalle det en boble, er det ihvertfall veldig dyrt, sier han.

Dette er den nye normalen
Han peker på at statsobligasjoner i USA nå har negativ avkastning, dersom man justerer for inflasjon. Også selskapsobligasjoner er i ferd med å bevege seg i samme retning.

- Avkastningen på obligasjoner har blitt satt på hodet. Det er lenge siden man hadde en garantert avkastning på obligasjoner, sier han, og legger til:

- Dette er den nye normalen.

Den nye normalen har vært en lang periode der veksten har latt vente på seg.

- Det som skulle være en sprintetappe til gjeninnhenting, har isteden blitt et maraton fordi veksten hele tiden skuffer. Vi har ikke kommet oss ut av det.

Les også: - Gode, gamle helikopter-Ben har våknet

Penger følger avkastning
Aksjer har blitt stadig mindre populære investeringsobjekter siden krisen traff i 2008. Isteden har investorene lastet opp obligasjoner. Han tror mye på plass for at den balansen skal skifte tilbake igjen til slik det var før krisen.

- Når investorene blir mindre nervøse for vekst og politikk, kan det endre seg. Men penger følger avkastning, og akkurat nå presterer obligasjoner fortsatt best, sier han.

Jooste har like mye å gjøre på jobb nå som før finanskrisen, men han merker at kundene er langt mer opptatt av risiko enn før.

- Før var de mest opptatt av avkastning og nesten ikke opptatt av risiko. Nå er det motsatt. Og de er nesten litt for lite opptatt av avkastning.

Mindre spillerom
Han merker at både reguleringer og økt risikofokus gjør jobben vanskeligere.

- Det er mer begrenset nå. Før hadde man mer spillerom.

- Når snur markedene for alvor?

- Vi håper at det kommer til å snu neste år, sier Jooste, og legger til:

- Men håp er ikke en strategi, håp er bare håp.

Jooste mener det er tre hovedtemaer i markedet akkurat nå:

Markedet er polarisert

Man har overprisede investeringer, som sees på som trygge havner. Et eksempel er amerikanske statsobligasjoner.

På den andre siden har man investeringer, som aksjer og noen råvarer, som folk ikke vil ta i. Enkelte av disse har fundamentale drivere og er attraktivt priset.

Avkastningen er lav

Risikable investeringer preges av usikkerheten som preger markedet. Man må diversifisere porteføljen, og finne en annen form for avkastning, som høyrenteobligasjoner og infrastruktur.

Risikoen er høy

Det er økt korrelasjon mellom ulike aktivaklasser. Man må gjøre investeringer i ting som ikke korrelerer, og være aktiv i risikostyringen. Når du tenker på risiko, tenk som en bank. Et eksempel på to ting som er lavkorrelerte er enkelte hedgefond og gull.

- Med litt flaks kan vi på 12-18 måneders sikt legge den nye normalen bak oss, med litt mer normal vekst men muligens litt mer volatilt, sier han.

Les også:

<b>Fed lanserer QE3</b>

<b>- Alt annet enn gigantiske krisetiltak vil være en skuffelse</b>

<b>- Hvis dette ryker er det slutt</b>

<b>- Det er mye som kan gå galt</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.