Norsk næringsliv etablerer seg nå i alle deler av verden. I de siste årene har antallet mobile ansatte til nye og ukjente land som Kina, India, Midt-Østen, Afrika, Russland og Brasil økt kraftig.

Partner Vigdis Haug i ScanRisk, som er ekspert i internasjonal pensjon og forsikring for utestasjonerte, estimerer at bare rundt halvparten av disse selskapene har gode nok forsikringsordninger for de ansatte.

Blir bedriften rammet av et terrorangrep, og ansatte blir skadet eller dør, er det langt fra sikkert at bedriftens forsikring dekker dette. Mange forsikringer har nemlig egne klausuler som sier at forsikringen ikke gjelder ved terror og krig.

- Er man ikke observant når man inngår en forsikringskontrakt kan man stå igjen uten noen ting om man rammes av et terrorangrep, sier Haug.

Får ingenting ved død
Haug peker også på at mange nordmenn som jobber ute tas ut av Folketrygden. Mange forsikringer i Norge har imidlertid krav om at man er dekket av norsk folketrygd. Da står man plutselig uten gyldig forsikring.

- Mange som jobber i vanskelige områder har forsikringer som ikke gjelder i det hele tatt. Hvis noen dør som følge av terror eller krig kan det hende at de etterlatte ikke får noen ting, sier Haug.

Hun mener at man må sørge for at ordningene man etablerer er så gode at de dekker alle eventualiteter.

- Det er det fullt mulig å få til, sier hun.

Da må det ikke være klausuler som gjør at dekningene begrenses. I tillegg til krig og terror må man dermed være oppmerksom på at mange forsikringsselskaper ikke dekker hendelser som for eksempel:

  • Risikosport - for eksempel dykking
  • Småfly - mange utestasjonerte må fly i såkalte småfly pga arbeidets innhold
  • AIDS/HIV
  • Alkoholisme
  • Selvmord

- I en utestasjoneringsperiode er de fleste uten det sikkerhetsnettet som er i et trygdesystem. Det gjør at behovene for bedre og utvidede forsikringsdekninger er langt større, sier hun.

Store hull
Hun ser også mange tilfeller av ansettelseskontrakter mellom arbeidsgiver/arbeidstaker hvor forsikringsdekningene er spesifisert.

- Når vi holder dette opp imot de forsikringsdekningene som er etablert er det store hull i dekningene. Dette gjelder spesielt innen området sykdom og langtids uførhet. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte, sier hun.

- Vi er opptatt av risiko. Alt for mange tenker kun på alderspensjon. Men ved en utestasjonering er risikodekninger avgjørende viktig.

Hun mener det er viktig å sjekke at man har dette på plass før man takker ja til en jobb i utlandet, og presenterer en enkel sjekkliste for hva man må trenger:

  • Helseforsikring som gir tilgang til alle sykehus, dekning av alle utgifter, evakuering, råd og bistand. Den må gjelde for hele familien.
  • Uførepensjon både for den utestasjonerte og medfølgende ektefelle (som i prinsippet er helt uforsikret)
  • Utbetaling ved død (livsforsikring)
  • Barneforsikring

Har ansvaret
Norske bedrifter ansetter også stadig flere utlendinger. Ofte inlemmes de lokalt ansatte i forsikringsdeknininger i Norge, men i mange land er dette forbudt.

- Morselskapet har like fullt det samme ansvaret, sier hun.

Haug understreker at store norske selskaper har god oversikt og kontroll over dette, men at dette er et område med vanskelig tilgjengelig kompetanse som gjør at små og mellomstore bedrifter får utfordringer.

Alle er dekket
En norsk bedrift som har dette i orden er malingprodusenten Jotun. Bedriften har 8.000 ansatte utenfor Norge, både nordmenn og utlendinger.

- Vi utstasjonerer enkeltindivider, småbarnsfamilier og ektepar uten barn. Vi er opptatt av at de kan sendes hvor som helst i verden, og at de er dekket i forhold til pensjon og forsikring. Dekning betyr at hvis det skjer noe får de hjelp, og vi får de hjem, sier Compensation and Benefit Manager i Jotun Bjørn Erik Gigernes til DN.no.

Han presiserer at Jotun-konsernet tar ansvaret for alle utstasjonerte i selskapet, uansett hvilket land de kommer fra.

- Alle våre utstasjonerte har den samme forsikringsdekningen, som går på hele familien. Det inkluderer også dekning mot hendelser som er utløst av terror, sier han.

- Er det noe forsikringen ikke dekker?

- Det eneste som ikke er fysisk mulig å få kjøpt er dekning mot hendelser som er forårsaket av kjernefysiske, bakteriologiske eller kjemiske våpen.

Les også:

Fagforbundene i Statoil vil si nei til risikoland

Statoil ville ikke ha væpnede vakter (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.