Fredag samles Nato-ambassadørene for å enes om Stoltenberg som ny ­generalsekretær. Men en offisiell annonsering skjer trolig ikke før neste uke.

DN har fått et innblikk i det som kan ligne på den hvite røyken fra Vatikanet når en ny pave utpekes. En rekke kilder som kjenner den uoversiktlige prosessen rundt valg av ny generalsekretær i Nato, bekrefter overfor DN at det ikke finnes noen andre kandidater enn Jens Stoltenberg, og at enighet kan oppnås allerede fredag – men trolig ikke offisielt annonseres før utenriksministrene samles i Brussel neste tirsdag og onsdag.

Sannsynligheten for at Stoltenberg blir ny Nato-sjef har styrket seg ytterligere de siste dagene. Likevel er det fortsatt mulig at prosessen trekker ut i tid, dersom et eller flere Nato-land bestemmer seg for å se utnevningen i sammenheng med andre personkabaler eller interesser.

Ingen protest

Nato-ambassadørene fra de 28 medlemslandene diskuterte Jens Stoltenberg som ny generalsekretær allerede torsdag i forrige uke, i det som betegnes som et ikke-møte – en uformell samling. Da var det ingen som protesterte mot ønsket fra de mektigste i alliansen – USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike – om å velge Stoltenberg som Nato-sjef.

Men det var noen som ikke hadde bestemt seg eller hadde uklare signaler fra regjeringene hjemme. Det gjaldt blant andre Tyrkia og Spania.

Fredag samles ambassadørene igjen, etter initiativ fra den lengst tjenestegjørende ambassadøren i Nato-hovedkvarteret – «doyen», nestoren i diplomatkorpset. Det er for tiden belgiske Rudolf Huygelen.

Når han samler ambassadørene over kaffe og te fredag, til et nytt ikke-møte, forventes det full enighet om hvem som etterfølger dansken Anders Fogh Rasmussen.

Kilder bekrefter overfor DN at Jens Stoltenbergs muligheter er ytterligere styrket siden det første konsultasjonsmøtet i forrige uke. Den tidligere italienske utenriksministeren, Franco Frattini – som flere medier så sent som igår meldte var en utfordrer – er ikke aktuell, og skal heller aldri ha vært en reell kandidat.

Årsaken til at veien til Nato-toppen nå er klar for Stoltenberg er enkel: Når de mektigste i militæralliansen støtter ham – og vil ha en avgjørelse raskt – er det vanskelig for eventuelle skeptikere å fremsnakke eventuelle motkandidater.

Solberg aktiv

Under toppmøtet i Haag mandag spurte statsminister Erna Solberg blant andre utsendingene fra Tyrkia og Spania om de nå var klare til å støtte Stoltenberg. Den tyrkiske presidenten Abdullah Gül var etter det DN erfarer ikke godt nok informert om prosessen til å svare, mens den spanske viseutenriksministeren, Gonzalo de Benito, bekreftet at han stilte seg bak Stoltenberg.

Formelt sett kan det etter ambassadørmøtet fredag bli annonsert at Jens Stoltenberg blir Natos nye generalsekretær. Men etter det DN erfarer ønsker flere land at ambassadørenes oppdragsgivere – utenriksministrene – skal kommunisere enigheten, etter deres møte i Brussel på tirsdag eller onsdag.

ETTERTRAKTET. Mange ville ha en prat med Jens Stoltenberg under landsstyremøtet tirsdag. TV2s Aslak Eriksrud til høyre.
ETTERTRAKTET. Mange ville ha en prat med Jens Stoltenberg under landsstyremøtet tirsdag. TV2s Aslak Eriksrud til høyre. (Foto: Per Thrana)

Selv om det nå ikke finnes andre kandidater enn Jens Stoltenberg, og enigheten bekreftes av ambassadørene fredag, er DNs kilder opptatt av forbeholdet som må tas: Plutselig kan et land ha en interesse av å steile. «Det skal bare en greker til», som en kilde sier, for at prosessen sporer av og beslutningen tar lengre tid.

Startet med Nato

Samtidig som Erna Solberg snakket med statsledere i Haag igår, gikk Ap-leder Jens Stoltenberg på talerstolen i Folkets Hus i Oslo. Med temaet han valgte å starte med i sin tale for landsstyret, kunne man tro at han allerede var på plass som ny Nato-sjef: Stoltenberg gikk rett til den betente situasjonen på Krimhalvøya.

– Russlands bruk av militærmakt for å endre landegrenser er uakseptabel. Det er veldig alvorlig det vi ser. For første gang etter krigen har en europeisk stat med makt endret grenser og annektert en del av et naboland, sa Stoltenberg.

– Konflikten i Ukraina må få en politisk løsning. Vi vil ikke leve i en verden der det er den sterkestes rett som råder. Vi slår ring om folkeretten, sa Stoltenberg.

Om sitt eget kandidatur til Nato-stillingen ba han om forståelse for at han ikke kunne si noe før det var tatt en avgjørelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.