«Whatever it takes» sa sentralbanksjef Mario Draghi for halvannet år siden. Med det signaliserte han hvor langt Den europeiske sentralbanken var villig til å gå for å redde euroen.
Gjennom helgen har sentralbanksjef Mario Draghi, i tillegg til andre høytstående personer i Den europeiske sentralbanken (ECB), gitt uttrykk for at ukonvensjonell pengepolitikk fortsatt er svært aktuelt for å komme en svakere inflasjon og en sterkere euro til livs.
ECB lanserte, sammen med Den britiske sentralbanken (BoE), muligheten å bruke det europeiske verdipapirmarkedet ved å styrke markedet med sikkerhet i bankenes utlån. Dette kalles Asset Backed Securities (ABS).
«Om ABS-markedet revitaliseres, kan det understøtte det pågående oppsvinget i Europa», skriver sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets i meglerhusets morgenrapport.
Dette kan gjøres ved en såkalt verdipapirisering av lån.
Verdipapirisering betyr at lån pakkes sammen og gjøres om til verdipapirer som selges videre til investorer. For eurosonen vil det gjelde lån til bedrifter og husholdninger.
LES OGSÅ: ECB vil snakke euroen ned: - Et signal om at Draghi ikke er så fornøyd
«Slik kan bankene avlaste risiko og redusere sitt kapitalbehov, mens investorer kan få en mer veldiversifisert portefølje. Dermed kan risiko fordeles bredere og bedre, med lavere kapitalkostnader og høyere økonomisk vekst til følge», skriver Dørum.
«Men ABS-markedet er skadeskutt.»
Han peker på at antallet nyutstedelser av ABS'er ifjor var på oppunder 2.000 milliarder euro, noe som er under en firedel av nivået i toppåret 2008.
«Dertil beholdes mesteparten av bankene selv. Samlet utestående er 1.500 milliard euro, en tredel mindre enn i 2009, og bare en firedel av det amerikanske markedet.»
LES OGSÅ: Lavere inflasjon i eurosonen
«Dette er urimelig, synes de to sentralbankene, og viser til samlede europeiske ABS-tap på bare 1,5 prosent av utestående siden juli 2007, mot over 18 prosent i samme tidsrom i USA. Etter ECB og BoEs syn lider ABS nærmest under et slags stigma, som følge av mye dårlig praksis forut for finanskrisen., skriver Dørum».
Annerledes marked enn i USA
Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) har på sin side brukt milliarder av dollar i kvantitative lettelser. Bare ifjor sprøytet sentralbanken over 1.000 milliarder dollar inn i markedet. I desember startet Fed nedskaleringen av sine månedlige verdipapirkjøp for 85 milliarder kroner, og sentralbanken har hver måned siden kuttet kjøpene med 10 milliarder dollar. Støttekjøpene har bidratt sterkt til at amerikansk økonomi har kommet til hektene etter finanskrisen.
Det er imidlertid ikke like enkelt å innføre kvantitative lettelser i eurosonen som i USA:
Fed har kjøpt lett omsettelige statsobligasjoner, i tillegg til boligobligasjoner. ECB har i utgangspunktet ikke lov til å kjøpe statsobligasjoner i noen av eurosonens land.
I USA er fire femdeler av bedriftenes finansiering markedsbasert, mens én femdel er bankfinansiert. I eurosonen er det helt motsatt, med en banksektor som finansierer fire femdeler av bedriftenes lån.
«Da er kvantitative lettelser tyngre å aksle, og da må ECB i større grad jobbe gjennom de skakkjørte bankene. Initiativet viser også at det er et stykke vei å gå før kvantitative lettelser er operativt».
Sjeføkonom ser imidlertid at tiltak er gjort for å bedre markedet, men understreker at mer må gjøres.
LES OGSÅ: Holder euro-renten i ro
Likevel kan en rekke uttalelser fra ECB-medlemmer denne helgen «tyde på at ECB allerede har bestemt seg for nye tiltak», skriver Dørum, som heller ikke utelukker at dette kan være et nytt forsøk på å snakke euroen ned.
Ukonvensjonelle tiltak for euroløft
Sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken signaliserte i helgen at den er klare for å ta i bruk ukonvensjonell pengepolitikk
som et tiltak for å hindre videre styrking av euroen, skriver Financial Times, gjengitt av TDN Finans.
En sterkere euro er en av hovedårsakene til den lave inflasjonstrenden, ifølge Draghi.
- Styrkingen av valutakursen vil kreve - for å ha tilsvarende lempende pengepolitikk - videre pengepolitiske lempelser, sier Draghi etter Det internasjonale valutafondets vårmøte lørdag, gjengitt av TDN Finans.
LES OGSÅ:
Weidmann ser begrenset deflasjonsfare
Videre sa Draghi at styrkingen av valutakursen krever videre pengepolitisk stimuli, og «at dette er en viktig dimensjon for oss».
Draghi tror styrkingen av euroen er en av hovedårsakene til den lave inflasjonstrenden i eurosonen og tror appresieringen har ført til 0,4-0,5 prosent lavere inflasjon de seneste 18 månedene, skriver TDN Finans
FT skriver at flere rådsmedlemmer i ECB har uttalt at negative innskuddsrenter er den beste måten å svekke valutaen på.
Blant disse er Bundesbank-sjef og «erkehauk» Jens Weidmann. Han sa forrige måned at negative innskuddsrenter var den beste forsvar mot en sterk euro, ifølge FT.
LES OGSÅ:
Marine Harvest spretter opp i rødt marked
Asia i dag: Kina kritiserer IMF for «hard landing»-frykt
Frykter aksjekrakk som i 1987 - bare verre
CIA vurderte norske politikere i hemmelig rapport (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.