Opp mot fem personer ble drept da ukrainske soldater rykket inn i den opprørskontrollerte byen Slavjansk. Dansk forsker mener faren for russisk intervensjon i Ukraina stiger.
– Denne opptrappingen og tallet på drepte kan bringe en russisk militærintervensjon nærmere enn noensinne. Om det er på nippet, er vanskelig å si. Men det er i alle fall ubehagelig nært, sier Claus Mathiesen, forsker ved det danske Forsvarsakademiet og tidligere forsvarsattaché i Ukraina.
Ukrainske styrker rykket torsdag morgen inn i Slavjansk, og opp mot fem personer ble drept i militæraksjonen. Etter noen to timer trakk imidlertid de ukrainske soldatene seg tilbake fra byen, som kontrolleres av prorussiske separatister.
Militærøvelse
Kort tid etter innledet Russland en ny stor militærøvelse rett på andre siden av grensen mot Ukraina. Den russiske forsvarsministeren Sergej Sjoigu bekreftet at øvelsen var svar på den ukrainske militæraksjonen.
– Russland er tvunget til å reagere mot Ukrainas militærmaskin og NATO-øvelsene i Øst-Europa, sa Sjoigu ifølge nyhetsbyrået Interfax.
– Hvis denne militærmaskinen ikke stoppes, vil den føre til enda flere døde og sårede. Planlagte NATO-øvelser i Polen og Baltikum bidrar ikke til å normalisere situasjonen omkring Ukraina, sier Sjoigu.
Kreml har økt sitt militære nærvær langs grensen mot Ukraina den siste tiden, og ifølge beregninger fra NATO står nå 40.000 russiske soldater klare til aksjon der.
Ublodig
Ukraina har på sin side langt færre militære ressurser enn Russland. Derfor blir det trolig ikke regulære kamper dersom en russisk intervensjon blir en realitet. Likevel vil en intervensjon kunne få omfattende konsekvenser, forklarer Mathiesen.
– Den mest alvorlige konsekvensen, utover de konkrete følgene det vil få for Ukraina, er en ytterligere forverring av forholdet mellom Russland og Vesten. Det vil ende i kald krig-lignende tilstander, sier Mathiesen.
Han tror bakgrunnen for militæraksjonen i Slavjansk er at myndighetene i Kiev håper at separatister i andre østukrainske byer gir opp av seg selv.
– Det er ikke noe som tyder på at den midlertidige regjeringen i Kiev har ressurser til å iverksette en mer omfattende antiterroroperasjon der man for eksempel slår til mot alle steder på en gang, sier Mathiesen.
Krever russisk tilbaketrekning
Ukrainas fungerende president Oleksandr Turtsjynov krever at Russland trekker sine styrker bort fra grensen mot Ukraina og slutter med «trusler og utpressing».
– Vi krever at Russland holder opp med å blande seg inn i Ukrainas indre anliggende og stanser sine permanente trusler og utpressing av oss, sa Turtsjynov i en tale rett etter at Russland innledet en ny omfattende militærøvelse langs grensen mot Ukraina.
Samtidig gir det ukrainske utenriksdepartementet Russland 48 timer til å forklare seg om den nystartede militærøvelsen.
– Konsekvenser
Rett etter at den ukrainske militæroperasjonen var i gang, advarte Russlands president Vladimir Putin om at det vil få konsekvenser hvis Ukraina har brukt våpenmakt mot egen befolkning.
– Hvis disse folkene har gått inn i en såkalt «akutt fase», så er det ikke en akutt fase, men en straffeoperasjon. Og det vil selvsagt få konsekvenser for folkene som tar disse beslutningene, inkludert konsekvenser for våre mellomstatlige forbindelser, sa Putin.
– Hvis Kiev virkelig har begynt å bruke hæren mot landets befolkning, så er det en meget alvorlig forbrytelse mot egen befolkning, sa Putin også og kalte den fungerende regjeringen i Kiev «en junta».
Les også:
Kerry: Russland vil måtte betale dyrt
Ber Russland trekke styrker tilbake
Putin: Ukrainas militærbruk får konsekvenser
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.