32 ansatte i det norske teleselskapet Broadnet ble oppfordret til å kjøpe aksjer og investerte 21 millioner kroner i egen bedrift. Et halvt år senere var to tredjedeler av verdiene borte.

Etter at oppkjøpsfondet EQT kjøpte teleselskapet Broadnet (tidligere Ventelo) for tre år siden, ble ledelsen bedt om å investere i eget selskap.

Men noe gikk galt. Da verdien av selskapet skulle revurderes etter bare seks måneder, var 13 av de 21 millionene de ansatte hadde investert borte, ifølge DNs beregninger.

Overrasket over tapene

Totalt kjøpte 32 ansatte aksjepakker i desember 2012. Flere kjøpte aksjer for en million kroner eller mer, med lånefinansiering.

Blant dem som kjøpte aksjer i egen bedrift var direktøren for marked, kommunikasjon og hr, Mette Kari Toverud. Hun bekrefter at hun har tapt et betydelig beløp på investeringen.

TOK TAPET. – Jeg er ferdig med denne saken nå, sier Kari Mette Toverud, som valgte å realisere tapet, si opp stillingen i Broadnet og starte eget konsulentselskap.
TOK TAPET. – Jeg er ferdig med denne saken nå, sier Kari Mette Toverud, som valgte å realisere tapet, si opp stillingen i Broadnet og starte eget konsulentselskap. (Foto: Elin Høyland)
– Jeg var klar over at det var en risiko knyttet til aksjene, men ble overrasket over at tapene kunne bli så store over en så kort periode, sier Toverud.

Aksjonærlister viser at hun har solgt seg ut og realiserte et tap på rundt 630.000 kroner.

Toverud sa opp sin stilling i Broadnet tidligere i år. Hun kaller oppsigelsen et «verdivalg» på sin profil på karrierenettstedet LinkdIn: «Kombinert med at investeringen som management måtte gjøre i selskapet gikk drastisk dårlig, vurderte jeg det dithen at oppsigelsen var et «verdivalg».

Aksjonærutskrifter viser at Toverud er én av fem personer som satt i selskapets sentrale ledelse som nå har solgt seg ut. Tidligere toppsjef Ole Edvard Pedersen har også solgt seg ut, samt direktør for kundedrift Kamilla Sharma og teknisk direktør Morten Bjønness. Disse fire har realisert tap på rundt 3,5 millioner kroner tilsammen. En femte person i ledelsen sa opp før verdifallet var et faktum. De tre ønsker ikke å kommentere tapene.

«Vi er lei oss»

Teleselskapet har de siste årene slitt med stort kundefrafall, omorganiseringer og vanskeligere markeder.

Broadnet Topholdings regnskaper for 2012 viser et resultat før skatt på minus 347 millioner kroner og et driftsunderskudd på 210 millioner kroner. Aksjepakkene ble solgt til de ansatte ved utgangen av dette året, og verditapet skjedde første halvår 2013. Broadnet har foreløpig ikke levert årsregnskap til Brønnøysund for ifjor.

– Restruktureringen av Broadnet har dessverre tatt lengre tid enn vi håpet, sier Anders Misund, partner og Norge-sjef i EQT.

– Dette er første gang at ledere i et norsk EQT-team har tapt penger på å investere med EQT. Vi er lei oss for at noen har tapt penger på å investere sammen med oss. Når vi kjøper et selskap, får ledelsen alltid mulighet til å kjøpe aksjer og velger det selv. Hvis en person slutter, er det vanlig å selge. I Broadnet er det mitt syn at selskapet er i ferd med å vendes om og derfor kan de velge å beholde aksjene videre som før eller selge, sier Misund.

Sterk merkevare

Misund benekter at de har tvunget noen til å investere i selskapet og viser til at flere i ledergruppen ikke har aksjer.

– Vi mener medeierskap skaper en felles retning, samtidig som en eventuell verdiskaping deles med dem som har bidratt sterkt til å skape resultatene. Det er imidlertid selvsagt opp til hver enkelt om de ønsker å foreta en investering, siden investeringer alltid er forbundet med å ta risiko, sier han.

Misund mener trenden i selskapet nå er snudd, og har god tro på at EQT vil tjene penger.

– Merk at det også er avgåtte ledere som har valgt å sitte på aksjene sine og de vil dermed nyte godt av den positive utviklingen selskapet er inne i, sier han.

Turbulent

I november ble Martin Lippert registrert som ny sjef i Broadnet. Han ble dermed toppsjef nummer fire i rekken siden EQT kjøpte selskapet i 2011. Misund opplyser at to av toppsjefene var ansatt som midlertidige løsninger.

– Tidene endrer seg, selskapets utfordringer endrer seg og de trenger andre menn, sier Lars Myren, som var finansdirektør nummer tre inntil den nye sjefen satte sammen sitt team.

Han mener investerings­avtalen er typisk for private oppkjøpsfond.

– Slik er det å jobbe for slike selskaper. Det er mulighet for å delta i en investering og få en hyggelig gevinst, men da er bakken akkurat like bratt nedover, sier Myren, som ble ansatt like etter at programmet startet, og derfor ikke investerte.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også: Krangler om pensjonstest