Norske lederlønninger er så høye at de stjeler fokus fra arbeidsoppgavene på jobben, mener eiendomsmilliardær Olav Thon.

- Jeg tror at kjempestore lederlønninger i seg selv er en kapital som må passes på og forvaltes. Hvis man får altfor mye å forvalte personlig, så blir fokus tatt noe vekk fra den daglige oppgave, sier han et intervju med NRK.

Det mener Kristin Skogen Lund, leder i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), ikke er riktig.

- Jeg synes ikke hans kritikk treffer helt. Vi har et veldig sterkt likhetsideal i Norge, og det er veldig mye som er bra med det. Vi er faktisk det landet med minst forskjeller - i hele verden. Så utgangspunktet vårt er formidabelt. Det tror jeg vi skal evne å sette pris på fremfor å alltid skulle problematisere, sier hun til DN.

Blir ikke rik

NHO-toppen peker på at lederlønnsutviklingen de senere årene aggregert har vært mer moderat enn lønnsutviklingen til arbeidere og vanlige funksjonærer.

Selv opplever hun ikke de norske lederønningene som for høye, og hun mener det er viktig å se hele på situasjonen - ikke bare fokusere på enkelte symbolsaker.

- Du blir ikke veldig rik av å være ansatt i Norge. De store formuene er skapt på helt andre måter. Da vil jeg heller problematisere at det er en del rådgivende funksjoner som tjener veldig mye penger i Norge. Du kan spørre om det er riktig at de skal tjene så mye mer enn de som sitter med det faktiske linjeansvaret i store bedrifter med svære verdier.

Tilhører andre grupper

Skogen Lund mener de virkelig rike menneskene i Norge ikke er ansatte konsernsjefer, men tilhører andre yrkesgrupper med andre historier bak de store formuene.

- Selv om det ligger stor symbolverdi i dette, synes jeg de fleste ledere i Norge viser stor grad av moderasjon. Det er ikke så stor forskjell mellom sjef og ansatt sosiokulturelt i vårt land, heldigvis.

Mange ledere har fått ufortjent mye kritikk, mener NHO-direktøren og forklarer:

 - De har tross alt aksepterte lønnsbetingelser satt av deres styrer, og de har hatt veldig gode resultater over tid som har resultert i bonusutbetalinger. Det kan se stort ut når det kommer, men det er jo fordi de har prestert og skapt store verdier.

Må erkjenne forskjeller

Skogen Lund sier hun er opptatt av at hele næringslivet, inkludert lederne, viser moderasjon og at hun har respekt for likehetsidealet som finnes i Norge.

- Men jeg synes den kritikken skyter over mål.

- Hva mener du med moderasjon, hvordan kan næringslivet utvise det i dette tilfellet?

- Alt er relativt. Vi må erkjenne at ikke alle yter likt, og at ikke alle tjener likt. Det er dét det markedsmessige fundamentet i hele vårt system er tuftet på. Vi lever ikke i kommunistisk land der alle skal ha det samme ut uansett hva de legger inn. Sånn er det ikke, og sånn fungerer det heller ikke.

Nordmenn må akseptere «en viss grad av forskjeller», og disse forskjellene må være innenfor et «ikke altfor stort spenn» slik at fordelene med likhetssamfunnet bevares, mener Skogen Lund. 

- Jeg opplever i dag at vi i det store og det hele etterlever det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.