Lørdag formiddag går Jonas Gahr Støre for første gang på talerstolen på AUFs sommerleir som leder av Norges største parti. I talen vil arbeiderpartilederen ta for seg bekymringen som den franske økonomen Thomas Piketty løfter frem i sin bok «Kapital i det 21. århundre» – økende økonomiske ulikheter i samfunnet.
Den rikeste tiendedelen i Norge kontrollerer halvparten av formuen her i landet. Andelen varierte i årene 2009 til 2012 mellom 51 og 48,8 prosent, viser tall fra SSB.
– Ut fra et fordelingsperspektiv burde tallet være lavere, sier Støre.
For å være en del av den rikeste tiendedelen av befolkningen måtte man i 2012 ha minst 4,6 millioner kroner i nettoformue. Nettoformuen viser bruttoformuen fratrukket gjeld. Gjennomsnittet for denne gruppen var 9,7 millioner kroner. Jonas Gahr Støre tilhører selv den formuende delen av befolkningen, med en nettoformue på 52 millioner kroner i 2012, ifølge ligningstallene. Det plasserer ham i den mest formuende prosenten. Snittet i denne gruppen var i 2012 35,8 millioner kroner.
«Veldig skjevfordeling»
Den halvparten av befolkningen som har lavest nettoformue kontrollerer bare 1,8 prosent av den totale formuen i landet. Støre mener forskjellene er større i mange andre land enn i Norge, og peker på at vi over lang tid har hatt et skattesystem som vektlegger omfordeling.
– Men dette viser også de kreftene som finnes i retning av konsentrasjon av formue, noe Pikettys studier nettopp viser, og det er sjeldent klokt for den produktive delen av økonomien, sier Støre.
Thomas Pikettys hovedtese er at avkastningen på kapital opp gjennom historien har vært høyere enn den økonomiske veksten. Dermed vil de med høyest formue alltid dra fra dem som i større grad baserer seg på lønnsinntekt. Støre mener dette er et argument mot Høyre/Frp-regjeringens uttalte ønske om å kutte i formuesskatten.
– Regjeringen sier den er opptatt av spredning av makt, men den fører en skattepolitikk som bidrar til konsentrasjon av makt, sier Ap-lederen.
– Regjeringen ga i sitt første budsjett 40 prosent av skattelettelsene til fire prosent av folket. Og det ledende talspersoner for Høyre og Frp varsler for neste budsjett, tyder på at om lag én tredjedel av skattekuttene neste år vil gå til fire prosent av folket. I Norge har vi i utgangspunktet en stor grad av likhet, men med år etter år med denne skattepolitikken blir det snakk om store penger og veldig skjevfordeling, sier Støre.
Vil redusere formuesskatten
Statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) i Finansdepartementet kjenner ikke til tallene Støre refererer til, men sier at det er viktig å ta hensyn til formuesfordelingen når skattesystemet utformes.
– Den er et problem i den forstand at vi har ikke lovet å fjerne formuesskatten, fordi vi ser fordelingsutfordringen for dem med aller størst formue, sier Pedersen.
Han mener det blir feil å bare se på fordelingen av formue mellom den rikeste og den fattigste delen av befolkningen.
– Den viktigste kilden til formuesfordeling er alder. Husholdninger under 30 år har ikke positiv formue. Formue er noe man først får når man blir eldre, sier Pedersen.
Konklusjonen fra regjeringen er fremdeles den samme:
– Vi ønsker å redusere formuesskatten videre, men når og hvor mye er gjenstand for budsjettbehandlingen, sier han.
Det er en politikk Jonas Gahr Støre vil ta avstand fra når han står på talerstolen på Gulsrud ved Tyrifjorden i dag.
– Jeg er både mot at prioritet én nå i pengebruken skal være skattekutt, og jeg er sterkt imot fordelingsprofilen, sier Støre.
