Nederland praktiserer i dag en listeføring av personer som myndighetene antar at vil reise for å slutte seg til jihadister i Syria. Personene på listen får ikke utstedt pass eller annen gyldig legitimasjon.
Passøknader blir avslått dersom det foreligger opplysninger om slike planer fra bekymrede familiemedlemmer eller Den nasjonale koordineringsmyndigheten for antiterror og sikkerhet (NCTV).
Den nederlandske ambassaden informerte lovavdelingen i Justisdepartementet i Norge om ordningen i februar, etter et oppslag i den nederlandske avisen De Telegraaf.
Ti nederlandske ungdommer skal være nektet pass og virkemiddelet anses effektivt, både med henhold til resultat og ressursbruk, uttalte en NCTV-talsmann til avisen. Det finnes ingen lignende ordning i Norge.
Vil stanse syriafarere fra Norge
PST anslo i mars at rundt 50 nordmenn har reist til Syria for å delta i krigshandlinger. PST vil så langt hverken bekrefte eller avkrefte at gruppen som har rettet en konkret terrortrussel mot Norge har norske deltagere. Til Klassekampen påpeker PST-sjef Benedicte Bjørnland at syriafarere burde vært stanset og at de ønsker seg større fullmakter.
- Syriafarere burde vært stanset før avreise fra Norge, for vi har sett at en del av dem som reiser fra Norge knytter seg til Isil eller Jabhat al-Nusra, sa Bjørnland til Klassekampen mandag.
PST har ikke vært tilgjengelig for å kommentere om de ønsker en praksis lik den i Nederland, eller om de ser for seg andre tiltak. PST uttalte mandag at de ønsker sterre fullmakter enn det de har i dag.
Vil endre loven for fremmedkrigere
Justisdepartementet sendte i juni et lovforslag på høring der det foreslår å kriminalisere det å reise i fremmedkrig. Formålet er å gjøre det ulovlig å reise for å delta i terrororganisasjoner eller å verve andre til dette formålet.
En ordning der man nekter utstedelse av pass og reisedokumenter til personer man mener vil reise til Syria og tilslutte seg terrorbevegelser er ikke nevnt i forslaget.
Justisdepartementet hadde fredag ikke anledning til å kommentere hvorfor dette forslaget ikke er vurdert innført i Norge eller hva det tenker om en eventuell slik holdning.
Vil alltid be om større fullmakter
Hadia Tajik, leder av justiskomiteen på Stortinget mener det ikke kan være noen automatikk i at PST må få de fullmaktene de mener de bør ha.
- På generelt grunnlag vil jeg si at sikkerhetstjenesten alltid vil be om større fullmakter. Derfor er det viktig at vi som lovgivere må ha et gjennomtenkt forhold til hvilke tiltak som er tilstrekkelig målrettede til at fullmaktene skal gis, sier Hadia Tajik (Ap), leder av stortingets justiskomité.
Hun utelukker ikke at det kan bli aktuelt med endringer i lovverket, men sier Arbeiderpartiet ikke har tatt stilling til om Nore kunne hatt en slik ordning som Nederland har.
Har gjort flere innstramninger
Det er foretatt flere innstramninger rundt norsk terrorlovgivning de siste ti årene. De største endringene ble gjort i 2008 og en i juni 2013. Det er i dag forbudt å delta i terrorhandlinger i andre land, samt å medvirke materielt eller økonomisk til terrorbevegelser. Terror er definert som politisk motivert vold. Konkrete voldshandlinger utført av norske statsborgere faller under norsk straffelov, selv om de er utført i et annet land. Justisministerens høringsforslag ønsker å stramme regelverket inn ytligere.
I dag må påtalemyndighetene kunne bevise selve voldshandlingen eller medvirkningen til voldshandlingen.
Les også: Sørgelige frukter
Sniker seg unna å diskutere EU-makt
Vanlig med juks på svenske bilverksteder (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.