Et regjeringsutnevnt ekspertutvalg la mandag frem sin rapport der de konkluderer med at større husdyrbesetninger kan øke faren for smittespredning og resistens mot antibiotika, skriver Nationen. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) sier at dette ikke betyr at det vil gjelde Norge:

– Det er ikke grunnlag for å hevde at noe større bruk nødvendigvis vil rokke ved den gode situasjonen i Norge. For norske melkekubesetninger viser statistikk for 2013 klart at det er mindre sykdom i store besetninger enn i små, sier Listhaug til NTB.

Ifølge statsråden viser statistikken også at forbruket av antibiotika til produksjonsdyr er redusert de senere år, til tross for at utviklingen i Norge har gått i retning av noe større gårder med flere dyr:

– Norge bruker minst antibiotika av alle i Europa, bruken er redusert i takt med at besetningene er blitt større.

Strenge

I rapporten heter det at Norge nærmer seg produksjonen i Mellom- og Sør-Europa med færre og større besetninger. Ifølge rapporten kan det i slike besetninger være mer kjøp og salg av dyr enn i små besetninger, «noe som kan anses som en risikofaktor for introduksjon av smittestoffer».

Gruppen mener at dersom endringer i driftsstrukturen i husdyrproduksjonen medfører økt forekomst av infeksjonssykdommer, vil det igjen medføre økning i antibiotikabruken. Dette vil igjen gi et større selektivt press for utvikling av resistente bakterier, fastslår ekspertgruppen.

Listhaug ser ikke dette som noe hinder for å øke størrelsen på norske gårdsbruk:

– Større bruk vil gi større kompetanse. Vi skal opprettholde den gode kvaliteten vi har nå gjennom å ha dyktige bønder, dyktige veterinærer og strenge regler for antibiotikabruk, dyrehelse og dyrevelferd.

Fjærfe bekymrer

Listhaug understreker at selv om ekspertgruppen ser større fare for antibiotikaresistens, så advarer den ikke mot stordrift.

– Det er ikke holdepunkter i ekspertgruppens rapport for å hevde at det er direkte sammenheng mellom bruksstørrelse og antibiotikaforbruk.

Utvalget skriver at situasjonen er god i norsk landbruk sammenlignet med mange andre land.

Medlemmene bekymrer seg imidlertid for fjærfebransjen, og mener det er viktig at strukturendringer i norsk husdyrproduksjon utredes nøye for å hindre at endringene fører til at infeksjonssykdommer og antibiotikaresistens øker.

Listhaug er ikke så bekymret:

– Det brukes omtrent ikke antibiotika i norsk slaktekyllingproduksjon. Problemet med resistens i fjærfeholdet skyldes ikke bruk av antibiotika i norsk kyllingproduksjon. Alt tyder på at resistensen følger med avlsmateriale fra utlandet. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.