Debatten om ”mulighetsrommet” – også kalt ”billig-OL– har preget debatten om Oslo2022-prosjektet de siste ukene.

I 20-tiden tirsdag kveld publiserte Kulturdepartementet omsider tall fra regjeringens eget kvalitetssikringsutvalg. Disse tallene hevder at "mulighetsrommet” slett ikke er like stort som søkerkomiteen til Oslo2022 hevdet 4.september.

Oslo2022 mente at statsgarantien kunne kuttes med 8,8 milliarder kroner. Regjeringens egne tallknusere mener dette tallet bare er 4,8 milliarder kroner.

-Vi registrerer at de ikke deler vår vurdering når det gjelder noen av tiltakene vi har sett på som mulige. Vi gleder oss til å ha en gjennomgang med kvalitetssikrerne om dette, sier Oslo2022-sjef Eli Grimsby til DN.

Avviket på fire milliarder skyldes hovedsakelig at regjeringsutvalget tviler på at Oslo-OL klarer å håve inn en ekstra sponsormilliard. Men viktigst er det at utvalget mener Oslo-OL har overdrevet mulighetene for å spare på deltaker- og medielandsbyer. Her er avviket 2,3 milliarder kroner.

Prosjektleder for regjeringens kvalitetssikringsutvalg, Anders Løken i DNV GL (Det Norske Veritas), forklarer dette blant annet med at IOC har oppdatert sine krav og tall mens Oslo2022 jobbet med sine kuttplaner.

- Det gjelder for eksempel kravet til deltakerlandsbyer. Dette var foreslått redusert til 4500 senger, mens det nye kravet fra IOC viser 4900, sier Løken.

Det samme gjelder Oslo2022s forventninger om at nye tv-avtaler skulle skaffe en milliard ekstra i sponsorinntekter. Men i IOCs ”Host city contract” gjenspeiles ikke dette.

- Når man ser på verdien av direktebidragene, er det er nesten ingen endring fra det man visste fra før, sier Løken.

Innen mange av de andre innsparingene – som kutt i idrettsanlegg og mediesenter – er regjeringens kvalitetssikringsutvalg og Oslo2022 på samme linje.

- Det var ingen hemmelighet at vi gjorde et stort arbeid på kort tid, sier Eli Grimsby om kuttplanene som ble gjennomført tidligere i høst.

- Selv om vi er godt inn i dette materialet, var vi tydelige på at det ikke hadde samme kvalitet som den opprinnelige søknaden vår. Sånn sett er vi fornøyd med at det er sammenfallende vurderinger på mange punkter, sier Grimsby.

Byrådsleder og leder for søkerkomiteen, Stian Berger Røsland (H), sier at han nå vil bruke de neste dagene på å gå inn i begrunnelsen til regjeringens tallknusere.

- Vi ser at de skiller seg fra oss på ett vesentlig punkt – hvorvidt det er mulig å redusere deltaker- og medielandsbyene. Der mener vi at vi kan gå ned til IOC-standard.

- Mener dere altså at de tar feil?

- Vi har ikke lest begrunnelsen deres. Det blir vanskelig å diskutere uten at vi vet hvorfor de mener IOC og vi tar feil. Det er det som er hovedskillet i vurderingen. Så får vi se hva det er.

Kulturminister Thorhild Widvey har ikke vært tilgjengelig for kommentar, men sier i en pressemelding at den siste gjennomgangen vil være med i underlagsmaterialet til regjeringen.

Tromsøs drøm om å få vinter-OL i 2018 kollapset da en tilsvarende gruppe med eksperter offentliggjorde milliardavvik i slutten av september 2008. Det offentliges bidrag og statsgarantisummen ble anslått å være dobbelt så høyt som Tromsøs søkergruppe anslo. Også den gangen var det DNV GL (Det Norske Veritas) som sto for kvalitetsgjennomgangen. Den kritiske rapporten, kombinert med stor motstand i befolkningen, førte til at Tromsøs søknad ble trukket.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.