Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

- Ikke stol på at fremtidig pensjon blir så høy som forventet. Det er fornuftig å spare opp en finanskapital ved siden av det man får fra arbeidsgiverne. Pensjonen herfra kan bli inntil 20 prosent lavere enn prognosene viser, sier seniorrådgiver Ernst Hagen i Gabler. Foto: Pressefoto.
- Ikke stol på at fremtidig pensjon blir så høy som forventet. Det er fornuftig å spare opp en finanskapital ved siden av det man får fra arbeidsgiverne. Pensjonen herfra kan bli inntil 20 prosent lavere enn prognosene viser, sier seniorrådgiver Ernst Hagen i Gabler. Foto: Pressefoto. les mer

Pensjonen kan bli én million kroner lavere enn du tror

Forsikringsselskapene «glemmer» å ta hensyn til kostnadene du må betale for pensjonskapitalbevis. Det kan lett gi én million kroner for høyt beregnet pensjonskapital, advarer pensjonsrådgiver.

 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

- Innskuddspensjon gir ikke så høy pensjon som forsikringsselskapene viser. De «glemmer» å ta hensyn til kostnadene du må betale for pensjonskapitalbevis. Det kan lett gi én million kroner for høyt beregnet pensjonskapital, sier seniorkonsulent Ernst Hagen i rådgivningsselskapet Gabler, som jobber med pensjon, investeringer og forsikring.

Innskuddspensjon

Bedriften sparer på vegne av den ansatte et bestemt beløp som fastsettes som en prosent av lønnen hvert år. Hvor stor pensjonen blir, avhenger av hvor mye som er spart, hvilken avkastning som oppnås i de fondene det spares i og hvor lenge pensjonen skal utbetales. Årlige forvaltningskostnader er i snitt rundt én prosent av verdien, men varierer mellom leverandørene. I tillegg kommer vanligvis et fast beløp på 300-500 kroner. Kostnadene ved forvaltningen betales av arbeidsgiver så lenge du er ansatt. Når du blir pensjonist, må du betale kostnadene selv. Du må også betale kostnadene selv når du slutter, og får innskuddspensjonen omdefinert til innskuddskapitalbevis.
Kilde: DNB, Gabler

Vis mer
Når forsikringsselskapene beregner avkastning for en innskuddspensjon med 50 prosent aksjer og 50 prosent renter, vil det gi en avkastning på 5,26 prosent, ifølge bransjestandarden.

For en person med rundt 550.000 kroner i lønn og sju prosent innskuddspensjon etter de nye makssatsene gir det en månedlig pensjonssparing på rundt 3200 kroner i måneden.

Med 40 års yrkesaktiv karriere vokser det til en solid pensjonskapital på rundt 5,1 millioner kroner i verdi ved 67 år når bransjestandarden på 5,26 prosent avkastning brukes.

- Spiser av avkastningen

- Det blir gjerne fremhevet at innskuddspensjon er gunstig fordi arbeidsgiver betaler forvaltningskostnadene som for privatpersoner gjerne utgjør én prosent og spiser av avkastningen. Men regnestykket forutsetter at du arbeider i samme bedrift hele livet, noe som er urealistisk, sier Hagen.

Når du skifter jobb, blir oppspart pensjon hos den arbeidsgiveren omgjort til et pensjonskapitalbevis. Nå må du imidlertid betale forvaltningskostnadene selv. Disse utgjør typisk minst én prosent verdien, ifølge Hagen.

- Da blir avkastningen én prosent lavere enn 5,26 prosent og den langsiktige pensjonskapitalen krymper dermed kraftig, advarer Hagen.

Dersom en person eksempelvis skifter jobb hvert femte år, vil hun eller han i løpet av 40 år ha mange pensjonskapitalbevis hvor personen betaler kostnadene, og bare korte perioder hvor arbeidsgiver betaler kostnadene.

Disse periodene er verdiene lave og personen får lite effekt av at arbeidsgiver betaler kostnadene. Samtidig vil pensjonskapitalbevisene vokse og bli belastet med kostnader som spiser av avkastningen.

- I dette eksempelet blir pensjonskapitalen i underkant av 4,1 millioner kroner, sier Hagen.

- For høye verdier

Ettersom Hagen anser det som urealistisk at en person jobber hele livet i samme bedrift, mener han at forsikringsbransjen bør endre bransjestandarden når de beregner verdiene av innskuddspensjon.

- Alle pensjonskalkulatorene som forsikringsselskapene bruker, viser dermed konsekvent for høye verdier. Når man tar forutsetning om at man skal jobbe i samme bedrift hele livet, kan man stille spørsmål om forsikringsselskapene driver villedende markedsføring, sier Hagen. 

- Vil gjøre prognosene mer kompliserte

- Det er ikke riktig at forsikringsselskapenes prognoser utelater kostnadene

kundene må betale. Sentralt i bransjeavtalen er at pensjonsselskapene i prognosene som gis til kundene skal trekke fra relevante kostnader, sier direktør for prosessområde pensjon Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge.

Hun sier at prognosene gis med utgangspunkt i selskapenes kostnader på det tidspunktet prognosene utarbeides og forutsetter at kunden blir i den aktuelle ordningen.

- Prognoser vil alltid være usikre, og det er viktig å basere dem de faktorene som har størst betydning for utfallet. Å inkludere effekten av usikre antakelser om fremtidige endringer i ansettelsesforhold, vil gjøre prognosene mer kompliserte og usikre, sier Kierulf Prytz.

For å sikre at satsene for forventet realavkastning i avtalen er så objektive som mulig, er de basert på forutsetningene til Statens Pensjonsfond Utland, men justert ned for å fange opp utviklingen i de gjeldende lave markedsrentene, ifølge Finans Norge. Satsene revideres årlig.

Les også:
Sjekk hvor mye pensjon du går glipp av

Skal bli lettere å få "best mulig" pensjon

Slik påvirker deltidsarbeid din pensjon

Pensjonsselskapene ringes ned av risikovillige og utålmodige nordmenn

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mest sett på DNtv nå