Politikk kjører seg av og til fast i absurditeter og symbolpolitikk. Slik gikk det også delvis under budsjettforhandlingene på Stortinget.

Noe av det vanskeligste har vært oppgjøret mellom Venstre og Fremskrittspartiet om prisjustering av avgiftene på bensin og diesel. Regjeringen foreslo at avgiftene ikke skulle prisjusteres. Og slik blir det. Det gir bilistene en lettelse på 290 millioner kroner.

Den seieren betaler Frp-leder og finansminister Siv Jensen dyrt for. Så dyrt at hun fort kan komme til å angre. For at folk skal spare 290 millioner kroner ved drivstoffpumpene, har hun gått med på å kreve inn én milliard kroner i avgifter på handleposer.

For folk flest er det liten tvil om hva som blir mest synlig, ikke minst når oljeprisen er på vei ned. Den symbolske lettelsen i bensinprisen vil ingen registrere. Poseavgiften på kroner 1,50 vil folk møte hver gang de handler – hvis de ikke tar med handlenett. Frp-velgere har vanligvis ikke blitt særlig begeistret for den slags.

Miljøgevinsten av avgiften er dessuten omstridt. Da den rødgrønne regjeringen i 2008 ba om en utredning, var rådet fra det daværende Statens forurensningstilsyn at det ikke burde innføres noen avgift. Nå gjør altså Siv Jensen det. Hun kan skylde på sine samarbeidspartnere på Stortinget. Men det er hun som skal kreve den inn.

På motsatt side feirer Venstre-leder Trine Skei Grande det hun sier er et budsjett som for første gang fører til at utslippene fra transportsektoren vil gå ned. Hun peker først og fremst på at omsetningspåbudet for biodrivstoff økes fra 3,5 til 5,5 prosent. Det skal gi en reduksjon i CO2-utslippene på 200.000 tonn.

For det norske klimaregnskapet kan effekten se fin ut. Men globalt sett vil gevinsten langt fra være så god. Biodrivstoff er ikke klimanøytralt fordi det er utslipp knyttet til fremstillingen. Norge har kopiert EUs bærekraftskriterer for biodrivstoff. Der er kravet at klimagassbesparelsen skal være på minst 35 prosent sammenlignet med fossilt drivstoff.

Det Venstre feirer som et utslippskutt i Norge på 200.000 tonn, kan altså for klimaet i realiteten være et utslippskutt på mer beskjedne 70.000 tonn. Det hjelper det også. Men ikke så mye som Venstre nå gir inntrykk av. Hvor stor klimaeffekten faktisk blir, avhenger av hva slags biodrivstoff som brukes.

I budsjettavtalen klarer de fire partiene å manøvrere seg rundt et problem, men grunnleggende sett er konflikten der fortsatt: Frp vil helst at en grønn skatteomlegging bare skal handle om lettelser for klimavennlige valg. Venstre vil ikke nøye seg med det. Venstre vil også øke avgiftene på det som er skadelig.

Løsningen denne gangen ble at Frp betaler dyrt for en lettelse i bensinprisen som ingen vil merke, og at Venstre får en seier med lavere klimaeffekt enn partiet markedsfører.

Det er dessuten bare å merke seg datoen: 15. mars innføres poseavgiften. Det er ikke sikkert Siv Jensen går på butikken akkurat den dagen.

Kjetil B. Alstadheim er politisk redaktør i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.