"Håpet har vunnet". Denne meldingen sendte Syriza nylig ut etter at det ble klart partiet har vunnet en sensasjonelt overbevisende seier i det greske valget.
Venstreradikale partiet Syriza får nemlig opptil 38 prosent av stemmene, ifølge de første valgdagsmålingene i Hellas.
Etter at stemmelokalene stengte klokken 18 søndag, viste målingene mellom 36 og 38 prosent for Syriza. Dette er et resultat for Syriza som er betydelig bedre enn meningsmålingene før valget antydet.
Regjeringspartiene, borgerlige Nytt demokrati, ledet av avtroppende statsminister Antonis Samaras, lå an til 26-28 prosent, mens sosialdemokratiske Pasok nærmest er utradert.
Høyreradikale Gyldent daggry og sentrumspartiet To Potami (Elven) ligger begge an til å få 6-7 prosent av stemmene hver. Klokken 20 norsk tid søndag.
Hvis valgdagsmålingene stemmer kan Syriza muligens danne regjering alene. Resultatet fra enkeltområder kan bli avgjørende. Det er også avhengig av hvor mange av småpartiene som kommer over sperregrensen på tre prosent.
Vanligvis er 36-38 prosent nok til å få rent flertall. Det største partiet får automatisk 50 bonusdelegater i parlamentet, som består av 300 medlemmer.
Det kan også gå mot nyvalg, dersom Syriza ikke får rent flertall. Det vil skape ny usikkerhet i markedene i lang tid fremover, og landet vil mangle en styringsdyktig regjering.
Krever gjeldslette
Syriza gikk til valg på at utenlandsgjelden må reforhandles og slettes.
Det radikale venstrepartiet vil også gjennomføre store reformer for å skape nye arbeidsplasser. Det vil ikke kutte i budsjettene, og privatiseringen skal stanses.
Syriza vil beholde euroen, men eksperter frykter det kan bli motsatte kan bli tilfellet dersom Hellas nekter å betjene gjelden til EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), den såkalte Troikaen.
Første test kan komme i februar, da deler av gjelden forfaller.
-Vi krever vilkår som ikke skaper resesjon og skyver folk inn i mer desperasjon og fattigdom, skrev partileder Aleksis Tsipras i Financial Times nylig.
Troikaen har lånt landet knapt 2100 milliarder kroner, nesten 1,8 ganger mer enn landets samlede verdiskapning.
Knallhard hestekur
Etter seks år med økonomisk nedtur har Hellas gjennomført store kutt for å få landet på fote igjen.
De har virket: Økonomien viste trolig positiv vekst ifjor, men det har kostet, ifølge en ny rapport fra tenketanken Center for Economic and Policy Research i Washington DC.
-Tilpasningene er gjennomført, men flertallet av grekerne har betalt en forferdelig høy og unøvendig pris for det. Nå trengs et program for å skape arbeidsplasser fremfor dagens politikk som lover massearbeidsløshet i mange år fremover, sier direktør Mark Weisbrot ved fremleggelsen fredag.
Arbeidsløsheten er i dag rundt 25 prosent. IMF venter at den fortsatt vil ligge rundt 16 prosent i 2018 - ti år etter at krisen begynte.
Lønningene har falt med nesten 24 prosent på landsbasis. Offentlig sektor har sagt opp en av fem ansatte, ifølge rapporten.
Kan få Draghi-hjelp
Tenketanken, som ligger til venstre i amerikansk politikk, etterlyser stimulansetiltak for å øke etterspørselen i privat sektor.
Den tror også pengetrykken i regi av Den europeiske sentralbanken kan bidra positivt ved å holde rentene på greske statspapirer nede.
Sentralbankens kvantitative lettelser innebærer at den kjøper statsobligasjoner utstedt av medlemslandene. Men banken vil eie maks 33 prosent av utestående gjeld i enkeltland.
Det diskvalifiserer Hellas, men dette kan endre seg etter en innløsning i juli. Da vil Hellas falle under ECBs grense, og sentralbanken kan handle gresk gjeld som i dag har høy rente og søppelstatus i markedene.
-Dette er en gulrot til Syriza for å inngå en avtale med Troikaen. ECB vil kjøpe gresk gjeld i juli med en avtale på bordet. Jeg tror det er det beste Hellas kan håpe på, sier analysesjef Athanasios Vamvakidis i Bank of America Merrill Lynch til Bloomberg.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.