Prisen for det greske venstrepartiets «kriseplan» er over 100 milliarder kroner. Partiet har selv anslått hva det tror det vil koste å gjennomføre reformene som det mener må til for å få Hellas ut av uføret som er forårsaket av sparepolitikken.
Kriseplanen skal finansieres ved å redusere statsgjelda, omfordele støtten fra EU og øke skatteinntekter ved å slå ned på snyting og smugling.
Ekstra pensjon
Syriza vil øke minstelønnen fra 580 til rundt 750 euro (6.500 kroner) i måneden. Pensjonister som har en inntekt på mindre enn 700 euro (6.100 kroner) i måneden skal få en ekstra pensjonsutbetaling i året. 300.000 husholdninger skal få kuponger til å betale mat og strøm, og det skal bli forbudt å kaste folk ut av deres primære bosted. Dessuten ønsker Syriza fri helsehjelp og å fjerne skatt på fyringsolje.
Men Syriza fikk ikke nok seter i nasjonalforsamlingen til å kunne danne regjering alene og har inngått en regjeringsavtale med høyrepartiet Uavhengige grekere. Hvor mye av Syrizas kriseplan som faktisk blir denne regjeringens politikk, gjenstår dermed å se.
Må vente på pengene
Det er dessuten en lang vei å gå før Syriza-leder og påtroppende statsminister Alexis Tsipras får tilgang til pengene som skal finansiere godene, påpeker eksperter. EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet har varslet at det ikke er aktuelt å slette gjeld. Muligheten for å få bedre vilkår og dermed lette litt på byrden, er imidlertid til stede.
Å bedre skatteinnkrevingen, slik at staten får mer penger å rutte med, er også en omfattende jobb, i et land der betaling under bordet har lange tradisjoner. Den jobben har pågått samtidig med at Hellas har mottatt internasjonal pengestøtte. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.