- Veldig mange doktorer i Norge er flinke, men en del har avvikende praksis. De legger seg til vaner som ikke er i samsvar med retningslinjene, sier professor Gunnar Skov Simonsen ved Institutt for medisinsk biologi ved Norges arktiske universitet (UiT).
Han er én av forskerne i NORM - Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober.
- Det vanskelige er at verken legene eller pasientene ser en ulempene med det på kort sikt, legger han til.
Behandler mer
I Norge ble det i 2012 brukt i underkant 51,9 tonn antibiotika til mennesker, viser tall fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.
I rapporten påpekes det at nesten 90 prosent avforbruket skjer utenfor sykehus og sykehjem.
- Totalforbuket har vært forholdsvis stabilt, med svakt økende tall de siste årene. Han er imidlertid bekymret over en tendens til at både fastleger og sykehus vrir over til mer bredspektrede antibiotika. Slike midler rammer både sykdomsfremkallende bakterier og den normale bakteriefloraen som bidrar til å holde oss friske, forklarer Simonsen.
Han mener norske leger utviser svært ulik praksis når det gjelder forskriving av antibiotika.
- Legene skriver ut mer bredspektrede antibiotika enn tidligere. Det finnes retningslinjer for hva som skal være «vanlig» behandling i de ulike sykdomstilfelle, men disse følges ikke i tilstrekkelig grad, mer Simonsen og fortsetter:
- Vanlig pencillin er for eksempel meget målrettet og er ofte den beste behandlingen ved vanlige infeksjoner, forklarer professoren.
Kollektiv medisin
Han mener behandling med antibiotika skiller seg fra andre typer medisinsk behandling fordi den har en «kollektiv» virkning.
- Antibiotika er spesielt fordi det ikke bare påvirker pasienten som behandles, det påvirker også den neste pasienten.
Helseminister Bent Høie (H) beskriver i et innlegg på Høyres hjemmeside antibiotikaresistens som helsesektorens «klimautfordring».
Det mener Simonsen er «en veldig god måte å si det på».
- Hvis du eller jeg kjører bil til jobben hver dag, spiller det ingen rolle for resten av samfunnet. Men hvis alle gjør det hver dag, så blir det et problem. Antibiotikaresistens er på samme måten et kollektivt problem, sier han.
- Ikke rakettforskning
For å kunne stoppe utviklingen av resistens, mener professoren det må en atferdsendring til. Hos mange.
- Dette er virkelig ikke rakettforskning. To hovedpunkter gjelder: vi må bruke antibioitika på en forsiktig og på en ordentlig måte, både til mennesker eller dyr, og vi må drive godt smittevern.
Dersom vi klarer å redusere bakteriespredning, og på den måten unngår at folk blir syke, er problemet langt på vei løst.
- Vi kan aldri utrydde antibiotikaresistens som fenomen, for det vil alltid være noen bakterier som endrer seg og får slike egenskaper. Men hvis vi klarer å holde det under kontroll, kan vi forhindre at det blir et problem for oss.
LES OGSÅ: - Et problem at nordmenn behandles i utlandet
Staten tilbyr 2 millioner mindre til reindriftsavtalen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.