Det må ha vært en av de raskeste politiske nedturene i europeisk historie. Grekernes valg av venstreradikale Syriza kan også ha gjort deres nærmeste fremtid tøffere enn nødvendig.

For fire uker siden vant partiet valget i Hellas. Den nye statsministeren Aleksis Tsipras fortalte jublende at nå var det slutt på kutt- og sparepolitikken. «Troikaen» av IMF, Europakommisjonen og Den europeiske sentralbanken, som hadde oversett gresk styre og stell, var pensjonert. Låne- og bistandsavtalen var sagt opp. En epoke med feilslått økonomisk politikk var avsluttet.

Fredag ettermiddag døde Syrizas røde drøm i Justus Lipsus, Det europeiske råds bygning i Brussel. I løpet noen korte uker hadde den greske regjeringen først gitt opp kravet om å halvere den greske statsgjelden, deretter falt kravet om å erstatte den løpende avtalen med EU med et overgangslån, mens man forhandlet om nye gjeldsbetingelser. På fredag falt stort sett det som var igjen. Teknisk er en del problemer skjøvet frem i tid, men i dag må grekerne legge frem en plan for hvordan de vil fortsette det markedsliberale reformprogrammet. Er det tilfredsstillende, vil Hellas få forlenget bistandsavtalen med fire måneder, ikke seks som det ønsket selv.

Er ikke tilbudet godt nok, risikerer Syriza-regjeringen at avtalen blir stemt ned i den tyske Forbundsdagen denne uken, og krisen er igjen akutt.

Det var et «chicken race», der to kjøretøyer raser mot hverandre, og hvor taperen er den som svinger av. Hvis ingen gir seg, vil begge svi.

Den greske regjeringen hadde truet med at hvis Hellas ble tvunget ut av eurosonen, ville det true hele eurosamarbeidet.

Problemet var at finansminister Yanis Varoufakis kom kjørende i en skranglete gresk kjerre, der hjulene holdt på å falle av. Den andre veien kom Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble i en pansret tysk Mercedes.

Varoufakis valgte å svinge. Det tragiske for de hardt plagede grekerne er at utfallet trolig er verre enn det kunne blitt.

Langt inn i Europakommisjonen er det erkjent at låneavtalen med Hellas har vært for tøff. Ingen hadde ventet at økonomien skulle krympe med 25 prosent og den sosiale elendigheten det førte med seg. Det er også irritasjon over IMF, som har forsøkt å fraskrive seg ansvaret for det som har gått galt. Avtalen, mener eurokratene, ble stort sett sydd sammen etter IMFs mal. Man hadde ikke forstått hvor korrupt og vanstyrt Hellas var.

Men vondt ble verre med statsminister Tsipras og finansminister Varoufakis flammende røde og aggressive retorikk. Kravet om å halvere statsgjelden fikk finansministrene i 28 andre euroland til å regne på hvor mye de måtte kutte i egne budsjetter for å tilfredsstille grekernes krav. Velgerne deres likte ikke regnestykkene.

Fredag økte tyskerne presset ved at det økonomiske «vismannsrådet» erklærte at det ville styrke Tyskland politisk og økonomisk hvis Hellas ble tvunget ut av euroen.

Syriza har oppnådd mindre enn hva som trolig var mulig, fordi partiet provoserte de andre eurolandene til å statuere et eksempel.

Det greske problemet er ikke løst. Det er fremdeles et rasjonelt behov for å lette på gjeldsbetingelsene. Skal Aleksandris Tsipras og Yanis Voroufakis oppnå dette før neste galgenfrist i juni, må de endre både politikk og retorikk.

Les også på DN.no

- Her ligger kimen til konflikt fremover

Stabil euro etter Hellas-avtale  

– Nå begynner det å haste dnPlus  (krever innlogging)

Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.