Den tidligere Høyre-statsråden Kristin Clemet gikk ut på Twitter søndag med kritikk mot helseministerens nye skjenkeforslag. Helseminister Bent Høie (H) har foreslått et standardisert system for prikkbelastning for overskjenking og andre feil ved norske serveringssteder.
– Hvorfor i all verden reparere noe som virker, Bent Høie? spør Clemet på twitter - og legger til:
– Det blir jo bare mer byråkrati i Oslo og i verste fall dårligere resultater? Er ikke det kommunale selvstyret godt nok?
– Nei, ikke mer byråkrati. Men større forutsigbarhet for bransjen i hele landet og større trygghet for kommunene, svarer Bent Høie.
Flere - også Oslos byrådsleder - meldte seg på twitterdiskusjonen i løpet av helgen.
Skjenking på prikken
Nå er det kommunene som gir skjenkebevillinger, kontrollerer hvordan disse praktiseres og eventuelt inndrar bevillig for kortere eller lengre tid ved regelbrudd. Det har vært kritikk mot ulik praksis for kontroll og reaksjoner rundt i Norge. Tidlig i 2013 ba derfor et samlet Storting - inkludert Høyre - om like nasjonale regler.
«Komiteen støtter at det utarbeides forskrift med nasjonale krav til kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven. Komiteen mener forskriften må sikre en streng og ensartet praksis, slik at den tydeliggjør kommunens krav til reaksjoner ved regelbrudd og sikrer en større grad av likebehandling,» het det fra stortingskomiteen.
Høie har nå gjort som Stortinget sier - tidlig i februar kom forslaget til jenking på skjenking gjennom endring i alkohollovens regler. Der skal grove regelbrudd - f.eks skjenking av mindreårige - gi åtte «prikker» og umiddelbar inndraging av skjenkebevillingen. Mindre grove - skjenking til åpenbart berusede - fire prikker, så fallende til to og en prikk for småbrudd. Når samlet prikkbelastning over tre år passerer åtte, kan det bli skjenkeslutt.
Reaksjonene i en stor høringsrunde har vært blandede. Oslo kommune var negative, Oslo politidistrikt positive. Andre store bykommuner - Trondheim, Bergen og Stavanger er også positive. De har allerede lokalt prikksystem. Rusfeltets samarbeidsorgan Actis er svært positive. Bortsett fra at Actis beskylder helseministeren for å ha gjort lovreglene litt mer liberale underveis. Dette skal ha kommet etterhvert som Høie håndterte saken han egentlig arvet fra de rødgrønne.
Sterkt negative er særlig reiselivs- og serveringsnæringen, som ser prikksystemet som en trussel mot hele bransjen.
Bakker litt
– Vel, noen stor krangel er dette vel ikke. Det virket som Oslo mener at dagens system fungerer. Men nå ser jeg at byrådslederen er mildere stemt, sier Kristin Clemet etter helgens twitterdebatt.
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) fikk da statsrådens forsikringer om at hovedstadens spesialprosjekter mot russkader skulle få fortsette. Samtidig forsikret Høie at regelen som pålegger kommunene å behandle alle skjenkebevillinger hvert fjerde år, fjernes.
– Vi var egentlig ikke overbegeistret, men å slippe fornyelsene sukrer pillen, skrev byrådsleder Stian Berger Røsland (H) på twitter.
– Er dine synspunkter en prinsipiell, liberal tilnæriming hvor du stiller spørsmål ved å innføre nye lovbud, Clemet?
– Jeg innrømmer at jeg ikke har satt meg veldig grundig inn i dette. Jeg vet ikke om jeg bør uttale meg. Men jeg har jo inntrykk at dagens system fungerer ganske bra i kommunene, sier Kristin Clemet.
Kristelig Folkeparti har før uttalt seg med betydelig skepsis til prikk-lov. Men det er fordi de ikke ser det nye forslaget som stramt og restriktivt nok.
– KrF er for et nasjonalt prikksystem, hvor alle kommuner har de samme reaksjoner når en skjenkeløyveinnehaver bryter norsk alkohollov, sier KrFs sosial-talskvinne Olaug Bollestad.
Hun minner om at Bergen og Trondheim allerede har dratt gjennom lokale, tverrpolitiske prikk-vedtak som er mer restriktive enn dem regjeringen nå foreslår nasjonalt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.