Japans statsminister prøver å overbevise skeptikerne om at «Abenomics»-strategien vil lykkes. Enkelte eksperter mener den japanske økonomien er som en tidsinnstilt bombe som vil eksplodere om få år.

Da den japanske regjeringen økte salgsskatten fra fem til åtte prosent april bidro dette til å sende økonomien inn i en kortvarig resesjon. Planen om å salgsskatten ytterligere til ti prosent er utsatt inntil videre; til det er den japanske økonomien for sårbar.

Venter krise

For å skape balanse i de offentlige finansene er det ingen vei utenom: det må hentes inn høyere skatteinntekter. Professor Takatoshi Ito, som har studert finanskrisen i Asia i 1997 og vært rådgiver for tidligere japanske regjeringer, mener tiden er i ferd med å løpe fra Japan.

- Hvis Japan ikke kan øke salgsskatten fra åtte til 15 prosent vil den japanske økonomien rammes av en alvorlig krise en gang mellom 2021 og 2023, sa Ito under en paneldiskusjon ved Columbia’s School of International & Public Affairs i forrige uke.

Han pekte på eldrebølgen i Japan, lavere privat sparing og at japanske investorer ikke vil være villig til å kjøpe alle statspapirene som utstedes av finansdepartementet for å finansiere de voksende underskuddene.

Ifølge Ito og andre som deltok i paneldiskusjonen er Japan en tidsinnstilt økonomisk bombe som bare venter på å eksplodere.

- Det er vanskelig for meg å se hvordan dette kan løses, sa professor Gerald Curtis, som er en av USAs fremste eksperter på Japan.

Lavere gjeld

Ikke alle er enige med dommedagsprofetene. Siden Japan kuttet rentenivået til nesten nullpunket på midten av 1990-tallet har mange spådd at kombinasjonen lav vekst, høy gjeld, fallende skatteinntekter og demokratiske endringer vil sende landet inn i en dyp krise.

Dette har ikke skjedd. I motsetning til kriserammede land i Sør-Europa, som også har en høy statsgjeld, er det japanske investorer som eier over 90 prosent av gjelden i Japan. Den offentlige gjelden er på 245 prosent av Japans bruttonasjonalprodukt (bnp).

Dette er brutto låneforpliktelser. Nettogjelden ligger på 140 prosent, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Her inngår ikke 210 billioner yen som sentralbanken har kjøpt. Med dette vil gjelden være på rundt 50 prosent av bnp, ifølge Financial Times.

Kritiske måneder

Nye økonomiske statistikker for 2015 viser at husholdningene reduserte forbruker mer enn forventet i januar. Forbruket falt med 5,1 prosent. Detaljhandelsstatistikkene viser en fall på to prosent.

- Hvis forbruket ikke tar seg opp innen april vil det bli vanskelig for industriproduksjonen å akselerere, sier seniorstrateg Shuji Tonouchi til New York Times.

Eksportsektoren har dratt den japanske økonomien ut av resesjon de siste månedene. En svak japansk valuta gjør at etterspørselen etter japanske produkter er høy på det amerikanske markedet. Bilprodusenten Nissan prøver å øke produksjonen ved sine japanske fabrikker.

Lønningene henger etter i Japan og dette demper den private etterspørselen. Årets lønnsforhandlinger starter i mars og statsminister Shinzo Abe har bedt storselskapene om å gå i bresjen og sørge for at det gis skikkelige lønnspåslag.

Håpet er at dette skal spre seg til økonomien i form av økt forbruk og at dette vil sørge for en inflasjon i økonomien – som er det overordnede målet i «Abenomics»-strategien.

Singapore slår Oslo i ny undersøkelse

Singapore og Paris har gått forbi Oslo som verdens dyreste by å leve i, ifølge den siste undersøkelsen til Economist Intelligence Unit. Bak Oslo ligger Zürich og Sydney.

Transportkostnader er høyere i Singapore enn de andre byene og leilighetsprisene har steget kraftig på få år. Klær og dagligvarer er betydelig dyrere enn New York City, som brukes som utgangspunkt for undersøkelsen.

Japanske storbyer har forsvunnet fra oversikten. Årsaken er den svake yenkursen lav prisvekst, noe som har gjort det billigere å bo i Tokyo og Osaka – målt i amerikanske dollar.

De billigste byene er Karachi, Bangalore, Caracas, Mumbai og Chennai.

133 byer inngår i den årlige undersøkelsen fra EIU.

Sharp stuper

Det japanske elektronikkselskapet Sharp er avhengig av ny kapital for å overleve på egen hånd. Aksjekursen har stupt med nesten ti prosent ved åpningen av Tokyo-børsen på tirsdag.

Dette skjedde etter at næringslivsavisen Nihon Keizai Shimbun skrev at selskapet er i forhandlinger med sine to største bankforbindelser om å få 150 milliarder yen. Dette vil skje ved å konvertere gjeld og via en rettet emisjon mot Mizuho Bank og Bank of Tokyo-Mitsubishi UFJ.

Sharp har ikke bekreftet artikkelen, men sier de jobber med «drastiske reformer». Sharp investerte store beløp i bygging av moderne fabrikker til produksjon av flatskjermer for 10 år siden. Konkurransen ble for hard og påførte selskapet store tap.

Sharp er underleverandør til blant annet Apple. Ifølge næringslivsavisen vurderer Sharp å legge ned to fabrikker i Japan som sysselsetter vel 2000 arbeidere.

Sharp har redusert aktiviteten på det europeiske markedet og har stoppet salg av fjernsynsapparater i Nord-Amerika og Australia. Det antas at selskapet vil fokusere på underleveranser – ikke ulikt hvor konkurrenten Sony har begynt å tjene penger igjen.

Markedene

Det er en rolig tirsdag på de asiatiske aksjemarkedene.

Investorer venter på signaler fra møtene i den kinesiske folkekongressen denne uken hvor blant annet vekstmålet for 2015 vil bli offentliggjort. Det forventes at myndighetene prøver å få en økonomisk vekst på rundt syv prosent.

Den australske sentralbanken endret ikke renten etter dagens møte. Det var forventet et rentekutt på 25 basispunkter til rekordlave to prosent. Fallet i råvareprisene og svakere etterspørsel fra Kina har rammet den australske økonomien hardt.

Les også:

Kjempesmell for Grand Hotel: Tallene er minst like ille som vi fryktet

Her avslører Audi hvordan neste generasjon A6 stasjonsvogn kan se ut(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.