- Egentlig skulle det gått ganske dårlig i norsk økonomi.

Slik åpnet professor Hilde C. Bjørnland det første foredraget på årskonferansen på Handelshøyskolen BI tirsdag.

Det finnes nemlig store mengder økonomisk forskning på at økonomier som den norske, som får tilgang på verdifulle naturressurser og nærmest over natten får en enorm rikdom i fanget, gjør det ganske dårlig.

Økonomene snakker gjerne om "ressursforbannelse" eller i beste fall "hollandsk syke". Det første handler om at landene ofte ender opp med svært lav vekst over tid, det andre om at man mister tradisjonell konkurranseutsatt sektor.

Historien er full av ekspempler: Venezuela, en rekke afrikanske land, Saudi-Arabia og ikke minst Nederland.

Oljen

I sin egen forskning har Bjørnland imidlertid snudd problemstillingen på hodet og spurt hvorfor det har gått så bra i norsk økonomi. Og sammenligner oss med land som ligner på oss, men som ikke har samme grad av ressursrikdom.

Sverige er et slikt land. Det har de samme samfunnsinstitusjonene, de har det samme velferdssystemet og de har hatt omtrent like stor grad av skiftene sosialistiske og konservative regjeringer.

Og forskjellen?

- Det handler om olje, sier Bjørnland.

Forskningen hennes viser nemlig at nivået på oljeprisen er tett korrelert hvor mye bedre Norge har gjort det relativt til Sverige over de siste tiårene.

Flaks og dyktighet

Så hvorfor har Norge klart å unngå ressursforbannelsen og den hollandske syken?

Ifølge Bjørnland handler det om en god blanding av godt politisk håndtverk og flaks. For istedet for en forbannelse, har norsk fastlandsøkonomi opplevd svært positive ringvirkninger fra aktiviteten innen olje og gass.

Ifølge Bjørnlands forskning kan rundt 30 prosent av svingningene i norsk fastlands-bnp forklares med aktiviteten innen olje og gassektoren.

Samtidig har vi latt være å pøse en for stor andel av oljeinntektene inn i økonomien.

- Norge gjorde noe genialt, sier Bjørnland.

Gjennom oljefondet har vi delt opp opptjeningen og bruken av oljeinntektene.

- Det er en av grunnene til at vi ikke har fått de voldsomme svingningene som vi hadde på 1980-tallet, sier professoren.

Mindre handlingsrom og mer sårbare

Men det er en bakside også på den medaljen.

- Det er også slik at vi bruker penger i dag, fra et fond som har gått fra å være bittelite til veldig stort på veldig kort tid. Vi bruker fire prosent av noe som har gått fra lite til stort, minner Bjørnland om.

Ifølge BI-professorens forskning har bruken av oljepenger blitt mer medsyklisk siden handlingsregelen ble innført.

- Det betyr at det er mindre handlingsrom når konjunkturene snur, sier Bjørnland.

Samtidig mener hun vi brukte mye av oljeprisoppgangen etter finanskrisen til å bevilge oss selv store lønnstillegg.

- Mye av stimulansen i norsk økonomi har ikke kommet gjennom ringvirkninger fra oljeindustrien, men gjennom økte oljepriser. Det har ført til økte kostnader og redusert konkurranseevne.

- Vi er i større grad sårbare for den omstillingen som kommer enn vi hadde vært om vi ikke hadde vært like ekspansive, sier Bjørnland.

Flere utfordringer

I tillegg mener hun norsk økonomi har noen utfordringer som kan gjøre omstillingen ekstra vanskelig i årene som kommer:

  • Vi har svært høy sysselsettingsandel, men mange jobber deltid. Spørsmålet er om det er bærekraftig på lang sikt, mener Bjørnland
  • Vi har en lav andel med nye bedrifter
  • Lav andel unge som studerer innen teknologitunge områder
  • Vi forsker lite, både i offentlig og privat sektor
  • Vi har høyere utgifter til uføre og sykepenger enn sammenlignbare land

Og selv om vi så langt bare har sett de første tegnene til at oljebremsen, er hun klar på at vi etter hvert vil se at oljeprisfallet for alvor slår inn norsk økonomi.

Som blant annet vil resultere i lavere lønninger og at flere vil miste jobben:

- Det vil komme over tid. Makseffekten kommer først etter to tre år. Ikke pust helt lettet ut ennå.

Les også:

Vis alle stillinger

Stinkende DNO-emisjon

Der gikk dollaren i åtte kroner

45.000 flere boliger i Norge på fem år  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.