Indonesias president Joko Widodo fordoblet skatteinntektene til hovedstaden Jakarta da han var guvernør. Nå skal den samme modellen benyttes for hele landet. Myndighetene vurderer skatteamnesti.

Indonesia har i mange år vært et av verdens mest korrupte land. Politikere og offentlige forsynte seg fra offentlige kontrakter i et omfang som savner sidestykke. Dette har gjort at et fåtall av indoneserne betaler skatt. Nå er et nytt system på plass.

Skatteunndragelse

Det var lenge populært for små- og mellomstore selskaper å leie seg inn i mindre kontorbygninger som ikke har heis – tredje etasje var svært populære. I tropevarmen var det mindre sannsynlig at skatteinnkreverne ville komme bankende på døren opp i etasjene.

I fjor endte de samlede skatteinntektene på vel 550 milliarder kroner. Inntektsskatt utgjorde kun tre milliarder kroner. Indonesia har en befolkning på 255 millioner mennesker. Dette betyr at det ble innkrevd kun vel 12 kroner i gjennomsnitt for hver person.

Under en million mennesker betalte inntektsskatt, bekreftet landets finansminister Bambang Brodjonegoro under en investeringskonferanse i forrige uke. I år er målet å øke skatteinntektene med 30 prosent. Dette skal skje uten å røre skattene.

- Den store forskjellen fra årets skatteinnkreving og fjorårets er tilgangen på informasjon. Vi har massive databaser med bedre data og informasjon og tilgang til felles person- og selskapsregistre som gjør at vi for første gang kan identifisere enkeltpersoner og selskaper, sa Bambang.

Truer veksten

Myndighetene vurderer å innføre skatteamnesti. Dette er forsøkt tidligere i Indonesia og andre asiatiske land – med blandet hell. Økonomer hos finansinstitusjonene Nomura og Goldman Sachs tror at det kan bli vanskelig å øke skatteinntektene med 30 prosent.

- Det må en endring til av skattelovene for å få til et skatteamnesti. Det er ikke sikkert dette vil være mulig å få til for inneværende budsjettår, spesielt i og med at opposisjonen dominerer i nasjonalforsamlingen, sier Sørøst-Asia-økonom Euben Paracuelles hos Nomura til CNBC.

Goldman Sachs tror skatteinntektene kan øke med rundt 15 prosent – halvparten av regjeringens mål. Dette kan sette en bremser på myndighetenes planer om å øke offentlige investeringer i samferdsel og infrastruktur.

«Dette legger et press på statsbudsjettet og kan føre til en reduksjon eller utsettelse av investeringer med så mye som 20 til 25 prosent av forventete beløp i 2015-budsjettet. Poenger vårt er at dette utgjør en nedsiderisiko for den økonomiske veksten», skriver Goldman Sachs i en ny rapport på Indonesia.

Markedene

Et dramatisk kvartal preget av høy volatilitet avsluttes i dag. Investorer håper at de neste par ukene skal skape ro med en avklaring av situasjonen i Hellas og en mulig avtale mellom Iran og vestlige land som kan fjerne økonomiske sanksjoner.

«Forvent store bevegelser i Asia på den siste handelsdagen i kvartalet. Kina vil kunne bevege markedene i Asia i dag», skriver marketstrateg Evan Lucas hos den australske finansinstitusjonen IG.

Den økonomiske veksten i Kina forventes å ha falt i første kvartal sammenlignet med fjorårets siste kvartal. Nye lettelser vil komme, blant annet nye rentekutt i andre kvartal spår internasjonale finansinstitusjoner.

Senest i dag har sentralbanken senket egenkapitalkravet for boligeiere som allerede eier en bolig fra 60 til 40 prosent. Dette kravet ble introdusert i 2011 for å redusere spekulasjon. Det siste året har boligprisene falt i nesten alle storbyer.

Eiendomsinvestorer som har sittet på boliger i minimum to år vil slippe unna en salgsskatt og kan ta gevinst.

«Disse tiltakene er en del av Beijings pakke for å stabilisere den økonomiske veksten og bremse prisnedgangen», skriver HSBC i en ny rapport.
 

Les også: Slik kan Kina kollapse i 2015


  Ber Indonesia stanse henrettelser

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

morten.iversen@dn.no