Siden finanskrisen i 2008 har kinesiske byer og kommuner hentet inn de største inntektene til budsjettet fra salg av tomer og landområder. I mange tilfeller har de påtatt seg ekstra gjeld ved å gå i kompaniskap med utviklere av forsteder og industriområder. Nå er det full stopp.
Skjult kommunegjeld
Sentralmyndighetene har prøvd å stoppe praksisen. Mange kommuner har skjult gjelden ved å ta eierposter i private selskaper og samtidig stilt som kausjonist. Disse forpliktelsene er ikke oppgitt til myndighetene i Beijing.
For to år siden prøvde myndighetene å få en oversikt over de samlede gjeldsforpliktelsene. De havnet på 18000 milliarder yuan (21900 mrd. kroner) – tilsvarende en fjerdedel av Kinas bruttonasjonalprodukt.
Anslag fra private finansinstitusjoner ligger langt høyere; ingen vet med sikkerhet hvor store samlede forpliktelser kommunene har.
Nå vil det igangsettes forsøk på å omgjøre gjelden, som i hovedsak består av tradisjonelle lån, til obligasjonslån med en løpetid på inntil ti år.
Parallelt vil det bli utviklet et marked for kommunale obligasjonslån.
- Dette vil skje med bruk av pengepolitiske verktøy som verden aldri har sett tidligere. Det spiller ingen rolle hvilket format dette består av – alle virkemidler vil bli tatt i bruk, sier en kilde til det respekterte kinesiske næringslivstidsskriftet Caixin.
Den kinesiske sentralbanken vurderer å la statlige finansinstitusjoner og utviklingsbanker få ta opp lån som de i neste omgang forplikter seg til å bruke til å kjøpe obligasjoner utstedt av lokalmyndigheter.
Kinesisk luftslott
Kinesiske kommuner har fått fullmakt fra finansdepartementet til å utstede obligasjoner på 1000 milliarder yuan i år for å nedbetale gammel gjeld. Problemet er at nesten ingen av de kommersielle bankene i Kina er interessert i disse obligasjonene.
Bankene har vært mer enn villige til å gi lån til byer og kommuner med en effektiv utlånsrente på åtte prosent. Obligasjonene gir en rente på rundt fire prosent over ti år.
- Uten ekstra likviditetsstøtte vil hele bytteordningen være som å bygge et luftslott, sier professor Liu Yuhui ved det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap (CASS) til det kinesiske næringslivstidsskriftet.
Skal løse gjeldsproblemer
Kinesiske kommuner har ikke hatt lov til å utstede obligasjonslån for å finansiere utbyggingsprosjekter og balansere budsjettet, slik det er vanlig i blant annet USA. Bytteordningen som er i gang satt for å redusere banklån er et skritt i retning av et nytt obligasjonsmarked.
- Kommuneobligasjonsmarkedet kan vokse med 20 til 30 prosent årlig de neste årene, sier sjeføkonom med ansvar for Kina hos storbanken ANZ, Li-Gang Liu, til CNBC.
Kinesiske myndigheter ønsker å etablere et mer modent og moderne finans- og kapitalmarked. Det er ingen mangel på likviditet i Kina. Småinvestorer har flokket til aksjemarkedet det siste året og sendt nøkkelindeksene til værs – mer enn en fordobling av Shanghai-indeksen.
Målet er at disse skal se på grå kommuneobligasjoner som en langsiktig og trygg investering. Analytikere forventer også at kinesiske finansinstitusjoner vil fatte interesse for kommuneobligasjoner.
- Markedet trenger å ta en pause, men det er ingen tvil om at myndighetene har forpliktet seg til å løse gjeldsproblemene i kommunene, sier senioranalytiker Nicholas Zhu hos kredittratingselskapet Moody’s til CNBC.
Tidenes børsrally i Kina
Nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen falt med over fire prosent på tirsdag, men har tatt seg opp igjen i dag. Statskontrollerte kinesiske medier, leder av nyhetsbyrået Xinhua, opptrer som en heiagjeng og mener at den rekordlange oppgangen ikke er over.
Myndighetene ønsker at småsparere skal få øynene opp for investeringer i aksjer og obligasjoner og delta i utviklingen av et moderne finans- og kapitalmarked i landet.
Aksjeoppgangen startet i desember 2012 og er med 884 dager den lengste siden de kinesiske aksjemarkedene åpnet for 25 år siden. 25 selskaper vil gjennomføre emisjoner den neste uken. Ifølge Bocom International Holdings vil interessen for disse emisjonene ligge på rundt 2500 milliarder kroner.
Dette er midler som blir midlertidig frosset i markedet inntil aksjefordelingen er gjennomført. Alle selskaper som er børsnotert i Kina i år har hatt en kraftig kursoppgang den første handelsdagen.
- Det kinesiske aksjemarkedet har strukket seg lang hvis en ser på verdivurderingen av aksjer. Oppgangen skylder eufori og forventninger om at sentralbanken vil kutte renten. Dette er som sagt eufori og det er det som bekymrer meg, sier direktør Vasu Menon OCBC Wealth Management til CNBC.
Markedene
Kinesiske investorer sørger nok en dag for aktivitet ved Shanghai- og Hong Kong-børsene med en oppgang. Asia følger etter USA.
- Markedene er litt slitne. Investorer begynner å våkne opp til at det ikke er mye vekst for tiden i markedet. Kina er i ferd med å bremse ned. Det er enorme pengepolitiske stimuli som ligger bak de boblelignende tilstanden, sier investeringsdirektør Wayne Wilbanks hos Wilbanks, Smith & Thomas Asset Management til Bloomberg News.
I Australia har Commonwealth Bank of Australia lagt frem svakere enn forventede kvartalsresultater og sendt aksjekursen ned med fire present. Nøkkelindeksen S&P ASX 200 ligger på det laveste nivåer på nesten to måneder.
Aksjonærene i BHP Billiton skal på onsdag stemme over et forslag som vil splitte gruvegiganten i to selskaper.
Aksjemarkedet i Japan holder fortsatt stengt i forbindelse med helligdager denne uken.
Les også: - Dette kan bli virkelig farlig
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.