- Det er lett å forstå at den greske regjeringen har liten tillit blant EU-lederne, sier professor Steinar Holden ved universitetet i Oslo (UiO) til DN søndag kveld.
Holdningen etter to dager med krisemøter blant de 19 finansministrene i eurogruppen er klinkende klar: Ingen forhandlinger om et nytt kriselån før Hellas vedtar omfattende reformer ved lov.
I mellomtiden øker lånebehovet til det greske landet for hver dag som går.
En vurdering eurogruppen har sendt til topplederne viser at lånebehovet til Hellas har økt til mellom 82 og 86 milliarder euro, tilsvarer rundt 750 milliarder norske kroner.
Anslaget er betydelig høyere det den greske regjeringen ber om i reformforslaget (se faktaboks) som ble overrakt til kreditorene torsdag.
I bytte mot reformene ba Hellas om 53,5 milliarder euro, tilsvarende 480 milliarder norske kroner, for å dekke landets låneutgifter de neste tre årene.
- Stor belastning
- Det siste halvåret har vært en stor belastning for gresk økonomi, og spesielt den siste måneden, slår professor Holden fast.
Ifølge han er eurogruppens analyser mer realistiske enn det Hellas presenterte tidligere i uken.
Professoren mener det er vanskelig å anslå effekten av at greske banker har vært stengte den siste uken, men han understreker at den åpenbart har vært «klart negativt».
Likevel har professoren altså full forståelse for at eurolandene nå setter hardt mot hardt.
- Nå har jo den greske regjeringen oppført seg på en vilkårlig måte gjennom lang tid, sier han.
Ønsker mer
Søndag kveld diskuterte topplederne i eurolandene utkastet finansministrene har laget.
Grekerne har foreslått tiltak til rundt 12 milliarder euro for å kvalifisere til sin tredje lånepakke siden 2010. Men euroledere ønsker enda mer privatisering og umiddelbare vedtak innen både moms- og pensjonsreform.
Aten får frist til onsdag med å vedta de første reformene, ifølge et utkast NTB har sett.
- Når alle disse vilkårene er oppfylt, da er vi i en situasjon hvor vi kan forhandle om et tredje program. Hvis vilkårene ikke oppfylles, blir det ingen forhandlinger, sier den østerrikske finansministeren Hans Jörg Schelling.
Ballen hos Tyskland
Tiden er i ferd med å renne ut, og uten en avtale i boks kan veien mot en «grexit» være kort. Et slikt utfall er ingen av partene tjent med, mener Holden.
Flere økonomer DN har snakket med søndag hevder avgjørelsen til syvende og sist ligger hos Tyskland og forbundskansler Angela Merkel.
Holden understreker på sin side at Tyskland er avhengig av støtte.
Fristen for enighet var opprinnelig satt til søndag.
- Det er mange aktører og mange ulike perspektiver. Det gjør at dette kan strekke ut, men egentlig har man veldig liten tid, påpeker Holden.
Uenighet innad
Heftige diskusjoner viser at det også mellom eurolandene har vært langt fra enighet.
- Hvorfor er det så stor uenighet innad i EU?
- Det er stor forskjell dels i hvordan man ser på det europeiske prosjektet. Det andre handler om hvor viktig det er med regler og oppfølging av regler. Dette er noen land mer opptatt av enn andre, svarer Holden.
- Frankrike er for eksempel veldig opptatt av prosjektet. På motsatt side har noen finner et mindre ambisiøst mål for EU, mens de samtidig er mer opptatt av å følge regelverket, sier han.
- Les også: Hellas kan skape finsk regjeringstrøbbel
Se DNtv: Effektiv trening for hele kroppen
