Striden dreier seg om en liste med 1.200 matvarer som har geografisk tilknytning.
EU mener for eksempel at amerikanske osteprodusenter ikke skal ha lov til å kalle fetaost for nettopp det, siden ostetypen feta opprinnelig stammer fra områder i Hellas som produserer osten på en helt unik måte. Det er det samme med det franske vindistriktet Champagne, som forhindrer andre produsenter av musserende alkohol å kalle sitt produkt for «champagne», og parma-skinke, som opprinnelig kommer fra Parma i Italia.
– Dette er politisk ekstremt viktig i Europa. Når EU faser ut den direkte støtten til landbruk i Unionen, må politikerne foreslå en byttehandel som innebærer at det gjøres mer på handelsområdet, sier leder for Det europeiske senteret for internasjonal politisk økonomi, Hosuk Lee-Makiyama.
Tradisjonsrik ost
Ifølge EUs lovgiving dekker de feta-produserende regionene nesten hele fastlandet i Hellas, i tillegg til øya Lesbos.
– I mer enn 6.000 år har Hellas produsert kontinuerlig ved å bruke melk fra hunnsauer og geiter. Vi modner også osten i dagevis, noe som ikke skjer andre steder hvor det produseres feta, sier markedssjef i den greske fetaprodusenten Lytras & Sons, Christina Onassis.
Striden handler om mer enn nasjonal stolthet for Hellas, som lenge har blitt truet av konkurs. Landets årlige eksport av fetaost økte i verdi med 85 prosent mellom 2007 og 2014, til 260 millioner euro, tilsvarende omtrent 2,3 milliarder norske kroner. I tillegg doblet salget til land utenfor EU seg i løpet av perioden.
– Hvor ligger Feta?
USA frykter imidlertid at deres matprodusenter vil tape milliarder av dollar på å omformulere navnene på produktene. Én ting er å forby regionspesifikke navn, men EU går for langt når de krever at ostenavn som «gorgonzola» og «feta» er beskyttede titler, mener de amerikanske forhandlerne.
Disse ostetypene er ikke region-spesifikke, men heller en betegnelse på to typer ost, hevder USA.
– Vis meg på kartet hvor Feta ligger, sa en amerikansk forhandler.
Forhandlingene mellom EU og USA har pågått i to år, med mål om å etablere felles standarder for mat og produktsikkerhet. Dersom forhandlingene kommer i mål til tross for stridighetene knyttet til matvarenavn, vil det i praksis bety dannelsen av verdens største frihandelsområde.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.