Markedsuroen i Kina i sommer har fått eksperter og analytikere til å bla i historiebøkene for å finne sammenlignbare hendelser som kan forklare hva som vil skje i Kina de neste månedene og konsekvensene for verdensøkonomien.

Mandag faller børsene i Kina i overkant av to prosent en drøy time før de stenger. En halv time senere er fallet halvert til i overkant av én prosent, og ved børsslutt hadde Shanghai Composite-indeksen falt 0,82 prosent til 3.206 poeng.

Mange fellestrekk

Kinesiske medier var tidlig ute med å karakterisere børsfallet forrige mandag, da Shanghai-børsen falt med over ni prosent som «black Monday» - en referanse til børskrasjet ved New York-børsen i oktober 1987. På en dag falt Dow Jones-indeksen med 22 prosent.

Shanghai-børsen falt med rundt 15 prosent på to dager før den tok seg opp. Dette skyldtes i stor grad støttekjøp av aksjer av kinesiske banker, storselskaper og offentlige selskaper. Målet har vært å stabilisere økonomien.

Det er flere likhetstrekk mellom hva som skjedde i Japan i 1990. Optimismen hadde vært høy i flere år, japanske selskaper overflommet vestlige markeder med elektronikk, biler og kapital. Pengene ble pløyd tilbake i den japanske økonomien med store innenlandske investeringer.

Japan hadde hatt tiår med høyere økonomisk vekst enn Europa og USA. Landets andel av den globale handelen var på rundt 12 prosent – det samme som Kinas i dag. Japan hadde også begynt en liberalisering av finanssektoren – ikke ulike hva Kina er i ferd med å foreta nå.

- Den japanske kollapsen på 1990-tallet rammet den japanske økonomien hardest med liten spredning til resten av Asia, sier sjeføkonom Adam Slater hos Oxford Economics til Reuters.

Fellestrekk med Japan

En «Japan-krise» i Kina vil ha konsekvenser langt utover landets grenser. Råvareprisene har falt til det laveste nivået på 16 år, ifølge Bloombergs råvareindeks som består av 22 råvarer. Dette skyldes svakere etterspørsel fra Kina og overkapasitet i produksjonen.

- Konsekvensen av Kinas nedgang vil plassere hele verden i en skuffende vekstfase for det neste året eller to, sier Slater hos Oxford Economics.

På 1990-tallet tok USA og EU over som verdens vekstmotorer. Integreringen av Europa etter fallet av Sovjet-unionen førte til høyere økonomisk aktivitet. I USA sørget teknologisektoren for sammenhengende økonomisk vekst i ti år – fra 1991 til 2001.

Dette er ikke nye sammenligninger eller advarsler. Naoki Kamiyama og David Cui hos Bank of America Merrill Lynch publiserte en rapport i fjor høst, i det Shanghai-børsen var i ferd med å skyte fart.

«Den kinesiske utviklingen har dessverre i stor grad fulgt den samme instruksmanualen som Japan skrev for over 30 år siden. Kina står derfor overfor mange av de samme problemene Japan gjorde på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet – ubalansert vekst, offentlige tiltak, overkapasitet, et nervøst eiendomsmarked og et svært underkapitalisert finanssystem», skrev de to.

De advarte mot en økning i misligholdte lån i bankene. Denne spådommen er i ferd med å slå til. Bankene har fordoblet avsetningene det siste kvartalet og investorer priser de kinesiske storbankene til under det halve av vestlige konkurrenter.

Uroen på det kinesiske aksjemarkedet har i liten grad berørt den kinesiske økonomien – ulikt hva som skjedde i Japan. Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen ligger i dag på under det halve av hva den gjorde da boblen sprakk ved inngangen til 1990-tallet.

Det kinesiske aksjemarkedet har en verdi som er rundt 40 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (bnp). I Japan var denne andelen på 140 prosent av bnp i 1989.

India tror på «Kina-vekst»

Det er nesten to måneder siden Kina la frem vekststatistikkene for andre kvartal. I India, som er Asias tredje største økonomi, trenger de mer tid for å innhente underlagsmateriale. På mandag kommer statistikkene og det forventes et kvartal med høy vekst.

Anslagene som er innhentet av Reuters og Bloomberg fra indiske og internasjonale finansinstitusjoner tyder på at den økonomiske veksten havnet på 7,4 prosent i andre kvartal – 0,1 prosentpoeng lavere enn i årets tre første måneder, men høyere enn i Kina.

Kredittvurderingsselskapet Moody’s nedgraderte i forrige uke vekstprognosene for Kina for 2015-16 fra 7,5 til syv prosent. Det er ingen panikk å spore hos selskapet; Moody’s mener at det tar tid for den indiske industrien å vokse.

Noen av verdens største selskaper har de siste månedene forpliktet seg til å investere i India hvor lønnskostnadene er betydelig lavere enn i Kina – blant andre Foxconn, Sony og General Motors.

Størrelsen på den indiske økonomien, målt i bnp, passerte for første gang 2000 milliarder dollar i 2014, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette er under 20 prosent av størrelsen på den kinesiske økonomien, og lavere enn land som Italia og Brasil.

Markedene

De kinesiske børsene faller på mandag morgen. I følge markedsaktører skal myndighetene ha stoppet med støttekjøp av aksjer.

Ifølge Financial Times skal statlig kontrollerte selskaper og institusjoner ha brukt rundt 1300 milliarder yuan (1670 milliarder kroner) på å støtte opp aksjemarkedet siden i juni. Nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen har falt med nesten 40 prosent på under tre måneder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

 
Les også: Daytrader tjente 280 millioner på børspanikken  

morten.iversen@dn.no