Det er dødt løp mellom konservative Nytt demokrati og venstreorienterte Syriza på meningsmålingene foran søndagens valg i Hellas. Grekerne går til urnene for tredje gang på ni måneder.
– Jeg tror Syriza ligger best an til å vinne valget. Partiet har vist at de lyttet til folks vilje under EU-debatten. Spørsmålet er hvem det vil samarbeide med, sier forsker og Hellas-ekspert Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning på Universitetet i Oslo.
Tre valg på ni måneder
Syriza-leder og Hellas’ statsminister, Aleksis Tsipras (40), går til valg for andre gang på ni måneder. I januar vant han valget som landets yngste statsminister noensinne.
I juli stemte over 60 prosent av befolkningen stemte nei til en låneavtale med kreditorene - EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) i en folkeavstemning.
– Det er et tett løp mellom Syriza og Nytt demokrati. Nytt demokrati ønsker en koalisjon med Syriza, men Syriza har allerede sagt at det ikke er interessert. Derfor er alt avhengig av hva slags koalisjon Nytt demokrati vil være istand til å etablere, jeg tipper på sentrumspartiene Pasok og To Potami, sier Hellas-ekspert Stella Lida ved Queen Mary University i London.
– Hvis Syriza taper valget, vil de gå tilbake til å være et opposisjonsparti. Det er der de trives best, sier Lida.
Hun er overbevist om at Nytt demokrati vil være godt nytt for investorer som ønsker seg til Hellas.
– En koalisjon bestående av Nytt demokrati og sentrumspartiene, vil være opptatt av å tiltrekke seg utenlandske investorer, og implementere sparekutt, sier Lida og legger til:
– Ideologisk sett er Nytt demokrati tilhengere av en åpen og liberal markedsøkonomi, sier Lida.
Asimina Michailidou er uenig med Lida.
– Jeg tror ikke det spiller noen rolle om det er Syriza eller Nytt demokrati som sitter i regjering. Det som betyr noe er at partiet som vinner, sørger for et mer åpent og rettferdig skattesystem og effektivt byråkrati, sier Michailidou.
Høyreekstremistene fosser frem
– Uansett hvilket parti som vinner, må det etablere en ny koalisjon. Dersom Nytt demokrati stikker av med seieren, vil de forsøke å samarbeide med Syriza, Pasok og Elven. Nytt demokrati vil forsøke å implementere en ny gjeldsavtale og tiltrekke seg utenlandske investorer, skriver Hellas-kjenner Sotirios Zartaloudis ved University of Birmingham i Storbritannia i en epost
Høyreekstreme Gyldent daggry ligger an til å beholde posisjonen som landets tredje største parti. Det fikk 6,28 prosent av stemmene og 17 seter i parlamentet etter januar-valget.
– Gyldent daggry er allerede det tredje største partiet i det greske parlamentet, og det er svært sannsynlig at det fortsetter slik, skriver Zartaloudis.
– På hvilken måte vil Gyldent daggry forme Hellas fremover?
– Partiet vil bidra til å legitimere vold mot politiske opponenter, svarer Zartaloudis.
Partileder Nikos Mikhaloliakos avviste kriminelt ansvar for drapet på den venstreradikale hiphop-sangeren Pavlos Fyssas i et radiointervju torsdag. Fyssas ble knivdrept for to år siden av en støttespiller av det nynazistiske partiet Gyldent daggry.
– Parti-lederen i Gyldent daggry påtok seg det politiske ansvaret for drapet på venstrepolitikeren under et intervju torsdag kveld. Alle er sjokkert over den uttalelsen. Jeg tror partiet vil miste en del velgere på grunn av dette, sier Lida.
Sparekutt
Før 2012 var Pasok det dominerende partiet i Hellas sammen med Nytt demokrati. Pasok og Nytt demokrati er blitt upopulære både i hjemlandet og blant EU-ledere.
Grekerne holder partiene ansvarlige for å ha godtatt sparekutt fra EU og Det internasjonale pengefondet, som har ført til kraftige nedskjæringer i lønninger og pensjoner. Hellas sliter med en enorm statsgjeld på totalt 240 milliarder euro.
EU-lederne beskylder partiene for økonomisk vanstyre, og mener de kan takke seg selv for uføret Hellas er i. En viktig grunn til det, er at begge partiene har ansatt tusenvis av grekere i offentlige stillinger, som igjen har bidratt til utgifter i form av lønninger, velferdsgoder og pensjonsforpliktelser.
Men likefullt er EU mer glad i Nytt demokrati enn Syriza, ifølge Hellas-ekspert.
– Hverken EU eller Tyskland har lagt skjul på at de ønsker seg Nytt demokrati i regjering. De føler seg nok mer ideologisk knyttet til Nytt demokrati enn Syriza, sier Michailidou.
Les også:
Drevlands advokat: – Blir ikke overrasket om hun blir siktet
Kjære gnagsår, du som er i himmelen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.