At Sony mente alvor da de utfordret Canon og Nikon med sitt første fullformatkamera i 2008 (A900), gikk ikke opp for oss før de lanserte de første speilløse fullformatkameraene i 2013 (a7 og a7r). Men selv da var det noe som manglet.

Tross et oppsiktsvekkende kompakt kamerahus, sammenlignet med Canon og Nikons fullformat speilreflekser, var det ikke like kjapt, like brukervennlig og manglet mange vesentlige brennvidder i objektivutvalget. Men bildekvaliteten var det lite å si på.

Mye av årsaken til det, ligger i Sonys styrke som teknologiprodusent med en stor produksjon av bildesensorer, mens svakhetene ligger i mangelen på historie. I motsetning til de to store, hadde ikke Sony noen fartstid som kameraprodusent, og ingen proffotografer i rekkene som kunne dele sine erfaringer.

Men Sony har vært uvanlig lærevillige, og har på svært kort tid tatt en ledende posisjon som en av de mest spennende kameraprodusentene. Både hva ny teknologi og ytelse angår.

Da vi testet andre generasjon av alpha-seriens fullformatkameraer - a7 II - ble vi mildt sagt forbløffet over hvor langt Sony hadde kommet på så kort tid. Nå er det duket for andre generasjon av toppmodellen: a7r II - som kanskje er det beste kameraet vi har testet til nå.

Det nye a7r II har fått de samme velkomne oppgraderingene av ergonomi og ytelse, som overbeviste oss i a7 II. Men her kameraets fullformat bildebrikke en helt ny konstruksjon, med hele 42,4 megapiksler uten lavpassfilter fordelt på en 24 x 36 mm bakbelyst bildebrikke. Den første i et fullformatkamera.

Fullformat bildebrikker har større bildeflate enn vanlig for systemkameraer, som har bildeflater på 15 x 23 mm - også kalt APS-C-format. Her er bildeflaten 24 x 36 mm. Samme størrelse som de gamle speilrefleksene med 135-film hadde.

 

Integrert bildestabilisator og 4K

Sony-kameraet har samme type fokussensorer som a7 II, med samme type fasefølsomme sensorer i kombinasjon med kontrastfølsomme sensorer, som dekker nesten halve bildeflaten.

Det hybride fokussystemet, fungerer også hvis man bruker Sony A-objektiver sammen med en av Sonys objektivadaptere (LA-E3), og det finnes adaptere som kan brukes med Canon-optikk. Da har man full autofokus, og kameraets integrerte bildestabilisator med opp til 4,5 eksponeringstrinn bildestabilisering, fungerer også med tredjeparts objektiver.

Mens autofokusen oppleves som raskere enn vi er vant til fra fullformatkameraer, er ikke skuddtakten på moderate 5 bilder/s noe å skrive hjem om. Dette er ikke noe actionkamera, snarere et kamera for de som trenger den høyeste bildekvaliteten og detaljskarpheten man kan få, på denne siden av mellomformatkameraer.

Eller 4K-video. Som ikke lengre er forbeholdt Sony a7s, som trenger en ekstern opptaker å lagre 4K-video på. Her kan man lagre 4K-video rett på minnekortet, og kameraet støtter også ukomprimert 4K-video fra kameraets HDMI-utgang.

Den beste bildekvaliteten vi har sett

Sony-kameraet er ikke uten konkurranse. Canon EOD 5Ds og Nikon D810, legger seg like over og like under i oppløsning, og alle tre er tilpasset fallgruvene så ekstrem oppløsning kan lede en ned i. En ting er bildestøy som alle har meget god kontroll på, en annen ting er uskarphet som følger av vibrasjoner og bevegelser. Lukkeren og speilet er bedre dempet på kameraer i denne klassen, nettopp for å unngå at små vibrasjoner fra bevegelige deler skal redusere detaljskarpheten.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.