Regjeringen trosser forsvarssjefens råd om å redusere Heimevernet med 12 000 mann. Kuttet blir bare 7000. Skjold ved Bardufoss blir ikke nedlagt. Regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret (LTP), som legges frem fredag, havner etter det DN har grunn til å tro likevel langt fra regjeringspartienes egne ønsker om opptrapping.
Regjeringspartiene Høyre og Frp gjorde på landsmøtene sist vår vedtak om at det er et mål at det norske forsvarsbudsjettet på lengre sikt skal økes til to prosent av brutto nasjonalprodukt. Dit blir det fortsatt langt igjen når planen presenteres.
- Men det er bra hvis budsjettet nå økes. Det tror jeg landsmøtene i Høyre og særlig i Frp har bidratt kraftig til, sier Frps forsvarstalsmann og komitenestleder Christian Tybring-Gjedde. Han vil ikke kommentere faktiske tall-økninger og avvik fra forsvarssjefens anbefalinger om utviklingen fremover.
Sent
Regjeringens langtidsplan er flere måneder forsinket sammenlignet med tidligere praksis. Grunnen er trolig indre regjeringsdiskusjon om nivå og prioriteringer på forsvarsbudsjettet. Underveis her har forsvarsvennene altså etter det DN har grunn til å tro presset budsjettet noe opp - styrket av vedtakene i egne partier.
Det er forsvarssjefen fagmilitære råd fra i fjor høst somsærlig har påvirket partiene og debatten. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen mente etaten trenger 180 milliarder kroner ekstra utover dagens nivå de kommende 20 årene for å opprettholde et visst nivå på norsk forsvarsevne. Uten ville forsvarsevnen falle kraftig fra et lavt nivå.
På den parallelle veien for å få mest mulig forsvar ut av midlene til rådighet foreslo admiralen blant annet å kutte Heimevernet fra dagens 42.000 i rullene ned til 30.000, nedbemanne med mer enn 1000 ansatte, og å legge ned enkelte baser og leirer.
Det er enkelte av disse justeringene som regjeringen nå avslår.
Regjeringen vil imidlertid ikke tallfeste bruk av to prosent av BNP på forsvar - til tross for at statsminister Erna Solberg selv har skrevet under på målet om å nå dette i 2024 i Nato-sammenheng.
Solberg har siden pekt på BNP-andel som et dårlig egnet mål og at Hellas og Latvia var de første til å nå to prosent på grunn av økonomisk krise og kraftig BNP-fall.
Nå vurderes det etter det DN har grunn til å tro også dit at det vil gå en rekke år før Forsvaret kan gjøre fornuftig nytte av to BNP-prosent eller rundt 30 milliarder kroner ekstra. Organisasjonen kan neppe absorbere for stor bevilgningsvekst - også fordi det er svært lange ledetider på de store investeringene fremover, heter det.
Les også på DN.no:
Utenlandsferien er blitt betydelig dyrere den siste uken
– Sterkere tro på at bolig er en magisk investering
Han har bygd opp Elkjøp, XXL og Expert - nå satser han stort på småfisk:
Torsk falt i fisk – tror på flaks med laks
(DN+)
Olje- og energiminister Tord Lien vil ikke gripe inn mot Statoils makt og dominans:
Holder seg unna Statoil
(DN+)
Anbefalt av DNtv:
Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:
Om den store "brexit"-uroen, endelig åpnet et vindu seg i finansmarkedene og er de over 60 verdt en ekstra ferieuke?
Hør DNs siste podcast om Vipps, fremtidens biler og om eiendom som både er dyr og billig:
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.