Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Finansdirektør Pål Svenkerud (til venstre) sier Bank Norwegian ikke har kontroll på hvor forbrukslån-annonsene havner. Her sammen med bankens sjef Erik Jensen. Foto: Øyvind Elvsborg
Finansdirektør Pål Svenkerud (til venstre) sier Bank Norwegian ikke har kontroll på hvor forbrukslån-annonsene havner. Her sammen med bankens sjef Erik Jensen. Foto: Øyvind Elvsborg les mer

Finans

Reklamerer for forbrukslån i leketøy

Bank Norwegian annonserer for usikrede forbrukslån i leke-apper for barn helt ned i toårsalderen. Ikke ønskelig, innrømmer banken.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Læringsappen Sound Touch har fenget mange småbarnsforeldre og deres smårollinger.

«Dette er en kjempefin app for foreldre som ønsker å aktivisere og glede barn mellom to og fire år», markedsfører utviklerne med.

Klikk på kua, og du hører «mø». I leke-appen Sound Touch møter toåringene også reklame for forbrukslån. Skjermdump fra appen.  

I gratisversjonen av appen blir imidlertid barna møtt med annonser for forbrukslån fra Bank Norwegian. Ifølge annonsene kan man låne inntil 500.000 kroner. Effektiv rente er mer enn 17 prosent, fremkommer det.

Også i appen «Phone for Kids», som ifølge utvikleren også inneholder en «virtuell babyleke», har en kreditt-annonse for Bank Norwegian dukket opp. Her tilbys man et ettårig lån på 15.000 kroner med en effektiv rente på 23 prosent.

«Ikke noe vi er tjent med»

I den stadig sterkere kampen om nordmenns usikrede gjeld, har Bank Norwegian valgt aktivt å bruke nettannonsering for å selge produkter som forbrukslån og kredittkort. 

Finansdirektør Pål Svenkerud i Bank Norwegian sier annonseringen «ikke er ønskelig».

- Vi ønsker ikke å annonsere mot barn eller at våre annonser skal komme på sider barn besøker. Det er ikke noe vi er tjent med, sier han og understreker at barn under 18 år ikke har anledning til å sette seg i gjeld.

Svenkerud har følgende forklaring på at det likevel skjer:

– Årsaken til at reklame vises på nettsider eller apper benyttet av barn, er at den voksne brukeren først har besøkt vår hjemmeside. Google vil da plassere reklame på ulike sider, da Google går ut ifra at det er samme bruker. Det er Google som plasserer annonsene. Det finnes ingen aldersfilter. Dette er ikke noe vi ønsker, men heller ikke noe vi kan gjøre noe med, sier han. 

Barn som gjetter navn på frukter, blir også møtt med reklame for kredittkort. Skjermdump fra appen.  

Alternativet vil være slutte å bruke Google som annonsekanal, og det ønsker ikke Bank Norwegian, ifølge Svenkerud. 

– Google er blitt den viktigste salgskanalen, sa Bank Norwegian-sjef Erik Jensen i sommer.

«Ute av kontroll»

Fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet reagerer på DNs opplysninger. Han sier Forbrukerombudet lenge har vært bekymret for stadig sterkere markedsføringspress for forbrukslån.

– Når markedsføring av forbrukslån når leketøy for små barn, er det et tegn på at dette markedet til tider er ute av kontroll, sier Gjedrem.

Fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet mener markedsføring av forbrukslån til tider er ute av kontroll. Foto: Elin Høyland

Han sier ombudet nå vil se på saken.

– Jeg tror svært mange vil reagere på det moralske i at markedsføringen av forbrukslån også når de små barnas verden. Det understreker igjen hvor formidabelt markedsføringstrykket er, sier han.

Jo Gjedrem reagerer også på at Bank Norwegian mener ikke å ha kontroll over hvor annonsene havner.

– Det er betenkelig at man i markedsføring for forbrukslån bruker argumenter som «dette klarer vi ikke å hindre». Bank Norwegian er selv ansvarlig for sin egen markedsføring, de kan ikke fraskrive seg dette ansvaret, sier Gjedrem, som viser til at regelverket også krever særlig varsomhet i markedsføring som kan ses av barn.

Pål Svenkerud i Bank Norwegian ønsker ikke å kommentere ombudets uttalelser.

«Rettet mot barnets foreldre»

Eran Talmor, som er utvikler av Sound Touch-appen, skriver i en epost til DN at barna ikke er å regne som målgruppen for annonsene i appen.

«Dette er å regne som en annonse rettet mot barnets foreldre. Det er prisen man må betale for å bruke en gratis app med høy kvalitet», skriver han.

App-utvikleren sier at Google-selskapet AdMob sørger for annonsetrafikken, og at han ikke er involvert i utvelgelsen av annonsene. Han har likevel valgt å sperre for en lang liste tjenester, deriblant kosmetisk kirurgi, slankeprodukter, kasino- og videospill og «get rich quick»-tjenester.

«Å utvikle og vedlikeholde apper koster tid og penger», skriver Eran Talmor.

«Annonseinntektene våre er fallende. Det vil i dag være enklere for oss å få betalt husleien dersom folk kjøper vår fullversjon til 3,99 dollar», skriver han.

Kommunikasjonsansvarlig Elinor Schops i TabTale, som står bak appen «Phone for Kids», sier de nå vil undersøke saken.

«Vi vil se på saken og ta grep om det trengs», skriver hun i en epost til DN.

«Vi elsker barn, og det er viktig for oss at de kan glede seg våre apper i et passende miljø», skriver hun. 

Googles norske pressekontakt sier Google ikke kommenterer enkeltsaker, men formidler et sitat fra selskapets kommunikasjonssjef Anne Sofie Kirkegaard:

«Google har en rekke verktøy på plass for å gi annonsører kontroll over hvor deres annonser dukker opp på søk, sider, apper og video. Merkevarer kan bruke targeting til å nå en utvalgt gruppe med potensielle kunder, basert på kriterier som alder, kjønn og lokasjon».

Anbefalt av DNtv:

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Forbrukslån Bank Norwegian Kredittkort Mobilspill Google Finans
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør